Når man har gjennomgått en sykdom, gir dette ofte livslang immunitet, slik at man ikke får samme sykdom flere ganger. Mange vanlige infeksjonssykdommer er ufarlige for de fleste. Imidlertid finnes det infeksjoner som kan forårsake alvorlige skader og i verste fall død hos den som smittes. Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet uten den risikoen det innebærer å gjennomgå en slik sykdom.

Hensikten med vaksinasjon er å oppnå immunitet mot smittsomme sykdommer uten å måtte gjennomgå sykdommen med den risiko det innebærer. Ved vaksinasjon tilføres kroppen enten en svekket mikrobe, deler av en mikrobe, eller noe som likner den mikroben det ønskes beskyttelse mot. Når virkestoffene i vaksinen møter kroppens immunforsvar, dannes det immunforsvarsceller og antistoffer som vil gjenkjenne den ”ekte” mikroben. Hvis den vaksinerte senere smittes med denne mikroben, vil immunforsvaret gi en raskere og bedre immunrespons som kan forhindre sykdom. Det er oppnådd immunitet ved vaksinasjon.
 Vaksinasjon kan utrydde smittsomme sykdommer. Dette forutsetter at mikroben som gir sykdommen bare finnes hos mennesker, at en effektiv vaksine finnes, og at vaksinen gir langvarig beskyttelse. Hittil er kopper den eneste infeksjonssykdommen som er fullstendig utryddet.
 Vaksiner kan inndeles i 3 hovedgrupper, etter de aktive virkestoffene de inneholder:
  • levende, svekkede bakterier eller virus
  • ikke-levende bakterier eller virus
  • biter av bakterier eller virus (ikke-levende)
 De fleste vaksinene gis som sprøyte. Det finnes også vaksiner som kan gis som drikkevaksine, tablett som svelges eller som nesespray.
En god vaksine skal gi tilstrekkelig og langvarig beskyttelse mot sykdommen det vaksineres mot. Antall doser som trengs for å oppnå dette varierer fra vaksine til vaksine. For noen vaksiner er det behov for oppfriskningsdoser senere i livet for å opprettholde beskyttelsen. Dette gjelder bl.a. vaksiner mot stivkrampe, difteri, polio og kikhoste. Oppfriskningsdoser kan også være aktuelt ved reisevaksinasjon.