Hovedpunkter fra det administrasjonen og styreledelsen formidlet i møtet
Sykehusbygg gjennomgikk konseptfasen i grove trekk. For oss fra Alstahaug framsto gjennomgangen som svært detaljorientert og dermed vanskelig å forholde seg til. Det ble fra kommunene etterlyst en fremdriftsplan med tydelige milepæler.
Sykehusadministrasjonen kommuniserte at det kan skje omdisponeringer løpende, som ikke er forankret i konseptfasen. Sykehusadministrasjonen uttrykte ønske om referansegrupper, som gjerne kan være utpekt av regionrådene.
Styreleder og nestleder i Helgelandssykehuset var tilstede på Teams i siste timen av møtet og vi fikk da gjort dem oppmerksom på våre bekymringer, nevnt punktvis under.
Vi fikk ingen konkrete svar bortsett fra uttrykt forståelse for våre argumenter, og et uttrykt ønske om at kommunene deltar som samarbeidspartner som vil bli involvert i det pågående arbeidet. Kommunene ble oppfordret til å ta kontakt med styret hvis det oppstår behov for avklaringer.
Spørsmål og problemstillinger som ble reist på møtet av Alstahaug kommunes representanter
Kommunesamarbeidet og vedtaket: 11 samarbeidende kommuner har et felles mål om å få gjennomført Høies vedtak så raskt som mulig. Vi er alle lojale til Høie sitt vedtak og ønsker fortgang i realisering av vedtaket. Omkamp og trenering er ikke noe tema for noen av kommunene. Vi ønsker fortsatt best mulig helsetilbud til hele Helgeland, innenfor vedtaket, der vi mener flest mulig funksjoner må legges til hovedsykehuset.
Felles fagmiljø: Vi ser på enhet SSJ og MSJ som en enhet; det er naturlig å se på disse enhetene som et felles fagmiljø. Funksjonene som i dag finnes i Mosjøen må flyttes til hovedsykehuset.
Forventning: Det er en klar forventning fra oss at også sykehusadministrasjonen er lojal til vedtaket og at dette er førsteprioritet i utviklingsarbeidet i sykehuset.
Ønsker fortgang: Vi opplever dessverre det vi opplever som trenering. Dette er eksemplifisert ved motstand mot flytting av ledelsen og diskusjon om ervervelse av sykehjemmet på Selfors, ved inngangen til konseptfasen. Administrative prioriteringer og funksjonsdelinger kan ikke være førende for konseptfasen. Konseptfasen må drives framover i tråd med Høies vedtak, så må tilpassing av drift komme i ettertid. At dette nå prioriteres ved den ene enheten oppleves som uforståelig. Det ligger intet i mandatet at noen sykehusenheter ved inngangen til konseptfasen kan utvides med over 4000 kvadratmeter - kun basert på et administrativt vedtak uten forankring.
Tomtevalg: Hvordan forventes det at kommunene skal komme på banene i forhold til aktuelle tomter? Vil det bli en reell prosess der kommunene blir invitert inn, eller blir dette mer etter innfallsmetoden som vi ser sykehuset praktiserer på andre områder, som for eksempel overtagelsen av Selfors sykehjem?
Prosjektdirektør: Vi registrerer at utlysningsteksten til prosjektdirektøren har en stillingsbeskrivelse som i tillegg til kompetanse på byggeprosjekter «skal lede organisasjonsutviklingsprosessen og større klinikk- og driftsrelaterte endringer». Vi er spørrende til at det legges opp til en omorganisering av bedriften før endelig innhold og konsept er fastlagt. Med dagens utfordringer med strile fronter enhetene mellom, er det virkelig prosjektdirektørens oppgave å lede en intern omstillingsprosess?
Krevende miljø: Vi har ved flere anledninger registrert at administrerende direktør har uttalt at det nå skal jobbes for å samle fagmiljøene ved alle de tre enhetene til det «nye ene sykehuset». Dette er ikke noe nytt for oss, Helgelandssykehuset har i navnet vært ett sykehus i flere tiår, uten at enhetene har fremstått som noe annet enn tre ulike enheter i praksis. Alle vet at det har vært, og at det i siste har eskalert, store interne utfordringer med mistillit og negativ omtale enhetene mellom. Kommunene er bekymret for omdømmet til sykehuset dersom dette ikke håndteres på en god måte. Vi undres derfor over hvordan den administrative ledelsen vil håndtere den store uroen som nå ses ved enheten i Rana, der det ytres mistillit til styremedlemmer i Hsyk, helse nord og også mot helseministeren. Er dette en måte for ansatte å agere på som administrerende direktør støtter, og synes er en del av «det ene» sykehuset verdig? Tas det ledelsesgrep for å ta ned konfliktnivået internt i sykehuset?
Økonomi og resultatkrav: Resultatkravet er en forutsetning for investeringene i vedtaket. Dette virker lite realistisk i inneværende år, og nå er det ting som tyder på at administrasjonen bruker ytterligere penger til investeringer utenom budsjett, som et kjøp av et sykehjem til 5 millioner med behov for ytterligere investeringer, da bygget har behov for betydelig oppgradering. Hvordan kan administrerende direktør forsvare dette, når styret har gitt en budsjettramme som allerede er sprengt? Det styres nå mot et betydelig underskudd i stedet for et forventet overskudd, som skulle inngå i å bygge opp egenkapitalen. Forholder ikke administrasjonen seg til styrets instrukser, men bruker penger som administrasjonen selv lyster, uten budsjettdekning og forankring?
Ordfører i Alstahaug, Peter Talseth.