Dette skal ikke i do

Bæsj, tiss og dopapir er alt som skal i do. Putter du andre ting i do, kan det føre til at rørene tetter seg.

Q-tips, våtservietter etc.

Q-tips, våtserviettet, bomullspads og lignende kan tette igjen kloakkrørene våre og lage problemer. Når du har brukt baby våtservietter(wipes), putter du dem inn i den brukte 

bilde av kloakk
bleien, pakker bleien sammen og kaster alt i restavfallet. Det finnes ingen våtservietter som skal spyles ned i toalettet, selv om noen produsenter mener dette. Tester som er gjort, viser at for eksempel rengjøringsservietter for toalett løser seg opp mye tregere enn dopapir. Du kan risikere å tette igjen rørene dine hvis du putter dette i do. Alle typer våtservietter skal puttes i søppelbøtta – det finnes ingen unntak! Brukte bomullspads, sminkefjerneservietter og q-tips må heller ikke kastes i toalettet. Skaff deg en liten søppelbøtte til å ha på badet, slik at du kan kaste alle småtingene i bøtta. Det finnes mange tøffe og stilige søppelbøtter som kan være fine å ha på badet ditt.

Matrester/fett

Rester fra supper og gryter som helles i avløpet, er deilig mat for kloakkrottene, i tillegg til at restene kan inneholde mye fett som fester seg på rørveggene. Matrester bør kastes i matavfallet så sant dette er mulig.  Flytende matrester kan helles over i en tom melkekartong som teipes igjen i toppen og kastes i restavfallet. Du kan også putte kartongen i fryseren i et døgn, slik at matrestene stivner før du kaster den i avfallet.

Fett i stekepannen fjerner du med tørkepapir og kaster sammen med matavfallet.

bilde av rotte

Fett fra ribbe, pinnekjøtt, smultgryte og liknende lar du stå til det er avkjølt og stivnet. Så kan du skrape det ut og kaste det sammen med øvrig matavfall. Bruk gjerne tørkepapir for å få med alt fettet ut av gryter og panner, før du vasker dem i oppvaskkum eller oppvaskmaskin.

Fett som ikke stivner, kan du samle i tett emballasje (f.eks. i en brukt melkekartong, plastkanne/ flaske) og levere til avfallsmottaket på Strendene. Mindre mengder flytende fett kan helles i matavfallet.

En del farlig avfall blir helt ut i vasken, toalettet, sluker eller overvannssluker. Avløps- og overvannssystemet vårt er ikke beregnet på å ta imot denne type avfall. Dersom farlige stoffer blir kastet i avløpet eller overvannssystemet, vil det før eller senere renne ut i bekker eller i sjøen. Der kan det skade eller forurense både planter og dyr, og i neste omgang kan vi mennesker få i oss disse stoffene når vi f.eks. spiser fisk. Bare en liten oljeflekk er f.eks nok til å ødelegge 100 000 liter drikkevann. Olje, lakk, malingsrester, whitesprit, medisinrester og annet farlig avfall skal derfor ikke helles i avløp eller overvannssystemet!  

Det er gratis for private husholdninger å levere slikt avfall på SHMIL sitt avfallsmottak på Strendene.

For åpningstider, se SHMIL's hjemmeside www.shmil.no Lenke til et annet nettsted.

Mykt og finere dopapir løser seg lettere i vann sammenlignet med stivt resirkulert papir. Resirkulert dopapir kan tette igjen rørene dine hvis du bruker mye av dette.

Se gjerne mer detaljerte tips og råd på fettvett.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu.. Der kan du også se bilder og videoer som viser problem og løsninger

Priser

 

Tømming av slamavskiller/septiktank og tett tank:

1. For tømming inkl. slambehandling fra eiendom uten tilknytning til kommunal avløpsledning, betales gebyr pr. tømming avhengig av tankens størrelse:

a) Gebyr pr tømming - inntil 4 m³ vannvolumkr 3.492,-
+ 25 % merverdiavgiftkr 873,-
b) Tillegg pr. m³ over 4 m³ vannvolumkr 698,-
+ 25 % merverdiavgiftkr 175,-
c) Oppmøte/kontroll uten tømmingkr 873,-
+ 25% merverdiavgiftkr 218,-

2. Fra eiendom med tilknytning til kommunal avløpsledning dekkes tømmeavgiften inntil videre av kommunen over funksjon 350 "Avløpsrensing" etter ovennevnte satser.

Slambehandling:

For tømming av slambehandling fra kommunale renseanlegg og/eller private slamavskillere m.v., tilknyttet kommunal avløpsledning, betales årlig gebyr. Inntil rensetiltakene settes i verk kreves ikke slikt gebyr.

Merverdiavgift:

Alle renovasjonstjenester som nevnt ovenfor er avgiftspliktig med merverdiavgift til staten.

Termininnbetalinger

Gebyrer for kommunale avgifter faktureres med 4 terminer i året. Abonnent kan gjennom avtale med kommunen og forutsatt elektronisk betaling velge mellom 1 og 12 termininnbetalinger.

 

Forbruksgebyret beregnes på grunnlag av målt eller stipulert forbruk:

RentvannVannAvløp
Enhetspriser (kr/m3)10,3120,17
Råvann  
Enhetspriser (kr/m3)2,06 

Stipulert forbruk

For eiendommer uten vannmåler stipuleres gebyret etter eiendommens bruksareal multiplisert med en faktor på 1,3 m3/m2. Bruksareal beregnes etter NS-3940

Forbruksgebyr; boliger:
VannEnhetspris [kr/m3] x Stipulert forbruk [m3]
AvløpEnhetspris [kr/m3] x Stipulert forbruk [m3]

Målt forbruk

Forbruksgebyret baseres på faktisk vannforbruk (vannmåler) og pris pr. m3.

Forbruksgebyr ved bruk av vannmåler
VannEnhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3]
AvløpEnhetspris [kr/m3] x Målt forbruk [m3]

Et fast årlig gebyr for kommunens vann- og avløpstjenester. Inntektene fra gebyret skal fortrinnsvis dekke kommunens samlede årlige kapitalkostnader.

Abonnementsgebyret er differensiert ut fra brukskategorier:

a) Boligeiendom og fritidsboliger: pr boenhet

 VannAvløp
Årlig abonnementsgebyr (kr/år)Enhet/antall20252025
Bolig- og fritidseiendompr boenhet2.293,-3.293,-

b) Næringseiendom, kombinasjonseiendom og landbrukseiendom: fastsatte kategorier som gjenspeiler vannforsyningskapasiteten til den enkelte eiendom. 

RentvannVannAvløp
Årlig abonnementsgebyr (kr/år)Enhet/antall20252025
Nærings-, kombinasjon- og landbrukseiendom:pr bo-/ bruksenhet  
Kategori 1 (0-300) m312.293,-3.293,-
Kategori 2 (301-1000) m336.879,-9.879,-
Kategori 3 (1001-3.000) m3613.758,-19.758,-
Kategori 4 (3.001-6.000) m31227.516,-39.516,-
Kategori 5 (6.001-20.000) m32455.032,-79.032,-
Kategori 6 (20.001-50.000) m350114.650,-164.650,-
Kategori 7 (50.001-150.000) m370160.510,-230.510,-
Kategori 8 (150.001-1.000.000) m3100229.300,-329.300,-

Abonnementsgebyret er vektet etter vannforsyningskapasitet. Det er ikke lagt opp til at tilordnet kategori for den enkelte eiendom skal kunne endres på basis av en reduksjon i vannforbruket.

RåvannVann 
Årlig abonnementsgebyr (kr/år)Enhet/antall2025 
Nærings-, kombinasjon- og landbrukseiendom:pr bo-/ bruksenhet  
Kategori 1 (0-300) m31459,- 
Kategori 2 (301-1000) m331.377,- 
Kategori 3 (1001-3.000) m362.754,- 
Kategori 4 (3.001-6.000) m3125.508,- 
Kategori 5 (6.001-20.000) m32411.016,- 
Kategori 6 (20.001-50.000) m35022.950,- 
Kategori 7 (50.001-150.000) m37032.130,- 
Kategori 8 (150.001-1.000.000) m310045.900,- 

Sist oppdatert