- Stemmerett og manntall
- Legitimasjon
- Valgkort
- Hvor kan du stemme?
- Slik stemmer du på valgdagen
- Tilgjengelighet til valg
- Slik endrer du på stemmeseddelen
Stemmerett og manntall
Disse har stemmerett ved stortingsvalget:
Norske statsborgere som
- vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret og som
- er, eller noen gang har vært, folkeregisterført som bosatt i Norge, og som
- ikke har mistet stemmeretten etter Grunnloven § 53.
Er du innført i manntallet?
Velgere bosatt i Norge:
Alle personer med stemmerett vil automatisk bli innført i manntallet i den kommunen de var registrert bosatt pr. 1. juli i 2013. Har du flyttet til en annen kommune etter 1. juli 2013, er du registrert i manntallet i den kommunen du flyttet fra.
Velgere bosatt i utlandet:
Bor du i utlandet, men har vært registrert i folkeregisteret som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 årene, blir du automatisk ført inn i manntallet i den kommunen der du var registrert som bosatt da du flyttet fra Norge.
Dersom du ikke har vært registrert bosatt i Norge de siste 10 årene, må du søke om å bli ført inn i manntallet. Du søker ved å skrive under på den omslagskonvolutten som benyttes ved forhåndsstemmegivning utenriks. Dersom du forhåndsstemmer i Norge eller ikke benytter den nevnte omslagskonvolutten, må du søke særskilt. Dette kan gjøres i eget brev eller ved å bruke eget skjema (i pdf-format, odt-format eller word-format). Søknaden må inneholde en erklæring om at du fortsatt er norsk statsborger. Søknaden må komme frem til valgstyret i den kommunen der du sist var registrert i folkeregisteret som bosatt innen 9. september kl. 21.
Legitimasjon
Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg. En annen person i valglokalet kan ikke gå god for eller bekrefte velgerens identitet. Ta derfor med legitimasjon når du skal stemme, det er ikke nok å oppgi navn og fødselsdato. Gode eksempler på legitimasjon er pass, førerkort og bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon. Kravet er at den inneholder velgerens navn, fødselsdato og bilde.
Hvis du oppholder deg på en institusjon som sykehjem, sykehus eller fengsel, kan du få en ansatt ved institusjonen til å bekrefte din identitet.
Valgkort
Alle velgere får tilsendt valgkort i posten. Valgkortet blir utarbeidet på grunnlag av folkeregisterets opplysninger om velgernes bostedsadresse pr. 1. juli i år. Det er altså denne adressen som avgjør hvilken kommune du har stemmerett i.
På valgkortet finner du informasjon om åpningstid og hvilket valglokale du skal bruke på valgdagen.
Dersom du forhåndsstemmer, kan du stemme i hvilken som helst kommune i landet. Din stemme blir da sendt til din hjemkommune.
Det er ikke nødvendig å ha med seg valgkortet for å stemme, men det forenkler arbeidet for valgfunksjonærene dersom du tar det med. Det går derfor raskere for deg å stemme dersom du har med deg valgkortet. Har du ikke mottatt valgkortet i posten eller har mistet det, kan du altså møte opp i valglokalet likevel for å stemme.
Valgkortet gjelder ikke som legitimasjon.
Har du andre spørsmål om valgkortet, ta kontakt med din kommune.
Hvor kan du stemme?
På valgdagen må du stemme i den kommunen du er manntallsført, det vil si den kommunen du var registrert i folkeregisteret som bosatt pr. 1. juli 2013.
Ønsker du å forhåndsstemme kan du gjøre det i hvilken som helst kommune i landet. Fristen for å forhåndsstemme i Norge er senest 6. september. Dersom du forhåndsstemmer i en annen kommune enn hjemkommunen din, vil stemmen automatisk bli sendt til hjemkommunen.
Slik stemmer du på valgdagen
Husk at du MÅ ha legitimasjon for å stemme!
På valgdagen 9. september (og 8. september i kommuner der det er todagers valg) må du stemme i den kommunen du er manntallsført. Du er manntallsført i den kommunen du var registrert som bosatt den 1. juli i 2013.
Du må ta med deg legitimasjon! Det er ikke nødvendig med valgkort, men det forenkler valgfunksjonærenes arbeid dersom du tar det med og det går raskere for deg å stemme.
Trenger du veiledning eller hjelp?
Trenger du veiledning eller hjelp i valglokalet, kan du henvende deg til en av valgfunksjonærene.
Kommunene er i utgangspunktet forpliktet til å legge stemmegivningen til lokaler hvor alle velgere kan komme seg inn på egen hånd. Skulle likevel et valglokale ikke være tilgjengelig for en bevegelseshemmet velger, kan vedkommende avgi stemme rett utenfor valglokalet. To valgfunksjonærer kommer i så fall ut, gir nødvendig hjelp og tar i mot stemmen.
Har du flyttet etter 1. juli 2013?
Dersom du har flyttet etter 1. juli, står du innført i manntallet i den kommunen du har flyttet fra, selv om du har meldt flytting. Du er manntallført i den kommunen du er registert i folkeregisteret som bosatt den 1. juli 2013.
Du har stemmerett og avgir stemme i den kommunen der du er manntallsført. Hvis du ikke har anledning til å avgi stemme der på valgdagen, kan du forhåndsstemme i den kommunen du befinner deg i. Stemmen blir da sendt til din hjemkommune.
Slik stemmer du på valgdagen
Det skal ikke brukes stemmeseddelkonvolutt på valgdagen. I stedet skal stemmeseddelen brettes og stemples før den legges i valgurnen.
Tilgjengelighet til valg
Tilgjengelige valglokaler
Kommunene skal bruke valglokaler som er lett tilgjengelige og hvor alle velgere kan ta seg inn uten å måtte be om hjelp. Dersom det ikke finnes lokaler som velgerne kan ta seg inn i uten å måtte be om hjelp, og det ikke er mulig eller det vil være uforholdsmessig dyrt å gjøre lokalene tilgjengelige for alle velgerne, kan andre lokaler benyttes.
Tilgjengelighet i valglokalet
Det skal også være god tilgjengelighet for alle velgere inne i valglokalet. For eksempel skal blinde og svaksynte kunne avgi stemme uten å måtte be om hjelp. Det er opp til kommunene selv å bestemme hvordan de tilrettelegger i valglokalet. Departementet har anbefalt at kommunene tilrettelegger stemmegivningen for blinde og svaksynte ved at det benyttes stemmeavlukker med stemmeseddelkassetter som merkes med lapper med listeoverskriften i punktskrift for blinde og storskrift for svaksynte. Se også Deltasenterets veileder "Tilgjengelighet til valg. Veileder til kommunene".
Hjelp til å avgi stemme
Dersom en velger har behov for hjelp til å avgi stemme, kan velgeren be om hjelp fra en valgfunksjonær. Valgfunksjonærene har taushetsplikt. Velgere med alvorlig fysisk eller psykisk funksjonshemming kan i tillegg peke ut en ekstra hjelper – etter eget valg – blant dem som er tilstede. For å beskytte velgere mot utidig press, skal det alltid være en valgfunksjonær til stede når velgere mottar hjelp ved stemmegivningen.
Forhåndsstemme hjemme
Syke og uføre som ikke kommer seg til valglokalet i forhåndsstemmeperioden, kan søke kommunen om å få stemme hjemme. Det holder at man ringer kommunen og ber om å få stemme der man oppholder seg fordi velger er syk eller ufør. Kommunen kunngjør når fristen for å søke er - et tidspunkt mellom tirsdag og fredag den siste uken før valgdagen.
Stemme utenfor valglokalet på valgdagen
På valgdagen kan velgere som ikke er i stand til å ta seg inn i valglokalet, avgi stemme umiddelbart utenfor. Da vil to valgfunksjonærer komme ut og ta i mot stemmen.
Slik endrer du på stemmeseddelen
Stemmeseddelen avgjør hvilket parti du stemmer på. Det er opp til deg om du vil endre på stemmeseddelen. Hvis du ikke endrer, stemmer du på kandidatene i den rekkefølgen de står på stemmeseddelen.
For at endringene som blir gjort på stemmeseddelen skal få betydning ved valgoppgjøret, må endringene ved samme kandidatnavn gjøres av mer enn halvparten av de velgerne i fylket som har gitt valglisten sin stemme.
Veiledning for hvordan du gjør endringer, står også på stemmesedlene.
Ikke vær redd for å endre på stemmeseddelen! Den blir ikke forkastet selv om du gjør feil.
Valgoppgjør: Hvem blir valgt?
For å finne ut av hvem som kommer inn på Stortinget, gjennomføres valgoppgjøret i to omganger. Først undersøkes det hvor mange mandater partiet/gruppen skal få (mandatfordelingen). Deretter utpekes de enkelte kandidatene som skal velges inn fra de ulike listene (kandidatkåringen).
Ved stortingsvalg er det fylkesvalgstyret hos fylkeskommunen som foretar oppgjøret.
Når fylkesvalgstyret er ferdig med mandatfordeling og kandidatkåring av distriktsrepresentantene sendes oppgjøret til riksvalgstyret som foretar kåring av utjevningsmandatene. Det skal velges ett utjevningsmandat i hvert fylke.
Mandatfordeling
Systemet baserer seg på at representantplassene skal fordeles forholdsmessig mellom partiene/gruppene etter stemmetallet som tilfaller den enkelte valgliste. Prinsippet kalles forholdsvalg. Mandatfordelingen mellom de ulike listene foretas ved hjelp av den samme matematiske metode både ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Metoden kalles St. Laguës modifiserte metode. Den går ut på at den enkelte listes stemmetall først divideres med tallet 1,4 og deretter med tallene 3-5-7-9 osv. Ved disse divisjonene fremkommer en rekke tall, såkalte kvotienter. Kvotientene ordnes etter størrelse. Representantplassene fordeles til de listene som har de største kvotientene. Det første mandatet går til den listen som har den største kvotienten, mandat nr. to til den som har den nest største kvotienten osv.
Fylkesvalgstyret fordeler alle mandatene i fylket i henhold til St. Laguës modifiserte metode med unntak av ett. Det siste mandatet i hvert fylke skal fordeles som utjevningsmandat av riksvalgstyret. Hensikten med dette er å foreta en mer rettferdig politisk fordeling av mandatene enn det som er mulig å oppnå gjennom en ren kretsvis fordeling.
Man finner listenes stemmetall ved å legge sammen hvor mange velgere som har stemt på listen sammenlagt i alle kommunene i fylket. Dette er altså utgangspunktet for divisjonene som er omtalt foran.
Se eksempelet i tabellen under hvor det skal fordeles 11 representanter.
| H | Ap | FrP | SV | SP | KrF | |
| Stemmetall | 81 140 | 80 862 | 39 851 | 26 295 | 12 187 | 11 229 |
| 1,4 | 57 957 (1) | 57 758 (2) | 28 465 (3) | 18 782 (6) | 8 705 | 8 020 |
| 3 | 27 046 (4) | 26 954 (5) | 13 283 (9) | 8 765 | 4 062 | 3 743 |
| 5 | 16 228 (7) | 16 172 (8) | 7 970 | |||
| 7 | 11 591 (10) | 11 551 (11) | ||||
| 9 | 9 015 | 8 984 |
H får mandat nr. 1, 4, 7 og 10
Ap får mandat nr. 2, 5, 8 og 11
FrP får mandat nr. 3 og 9
SV får mandat nr. 6
Kandidatkåring
Når det er avgjort hvor mange representanter partiene/grupperingene skal ha, fordeles plassene til kandidatene på valglisten.
Ved kandidatkåringen teller man først bare de navn som står som nr. 1 på stemmesedlene. Den som får flest stemmer ved denne opptellingen blir valgt, og man ser bort fra denne kandidaten i den videre kandidatkåring.
Deretter telles de som står som nr. 2 på stemmesedlene, samt kandidatene på 1. plass, som ikke ble valgt i forrige runde. Den kandidaten som får flest stemmer når man legger sammen resultatene fra begge opptellingene og ser bort fra den som allerede er valgt, blir valgt. Slik fortsetter man til alle kandidater er valgt.
For at velgernes endringer på stemmesedlene skal ha virkning på personvalget ved stortingsvalg, må over halvparten av partiets velgere i fylket ha gjort endring ved den samme kandidaten. Dette innebærer at det skal svært mye til for at velgernes endringer skal ha noe å si. I praksis skjer dette aldri.
Utjevningsmandater
Bestemmelser om utjevningsmandatordningen er fastsatt i Grunnloven § 59 og valgloven § 11-6. Hensikten med utjevningsmandatordningen er å sikre en mer proporsjonal sammensetning av Stortinget. Dette gjøres ved at en tar hensyn til hvert partis oppslutning på landsbasis. Det er bare registrerte politiske partier som har fått en oppslutning ved valget på minst 4 prosent av stemmene på landsbasis (sperregrense), som er med i konkurransen om utjevningsmandatene.
Beregningen skjer som følger:
Første fase er å beregne hvilke partier som skal ha utjevningsmandater. Riksvalgstyret skal først foreta en fordeling av samtlige mandater på landsbasis som om landet var ett valgdistrikt. Dersom partier/grupper som ikke er berettiget til utjevningsmandater, har oppnådd distriktsmandater, trekkes disse fra 169 før riksvalgstyrets fordeling finner sted.
Partienes samlede stemmetall fra samtlige valgdistrikter divideres med 1, 4 – 3 – 5 – 7 – 9 osv., og samtlige representantplasser fordeles på samme måte som ved fylkesvalgstyrenes oppgjør. Viser det seg at noe parti har fått flere distriktsmandater enn det som følger av Riksvalgstyrets beregninger, må det foretas et nytt oppgjør der disse mandatene trekkes fra. Hvert parti skal tildeles et antall utjevningsmandater som tilsvarer differansen mellom det antall mandater det skulle hatt ved et landsomfattende oppgjør og det antall distriktsmandater det har oppnådd.
Neste fase er å bestemme i hvilke fylker partiene skal få sine utjevningsmandater. Dette skjer på følgende måte:
- Man tar utgangspunkt i partienes stemmetall i fylkene. Har partiet ikke vunnet noe distriktsmandat, legges stemmetallet i fylket til grunn. Har partiet fått distriktsmandat, skal stemmetallet divideres med en kvotient som tilsvarer (antall distriktsmandater x 2) + 1. Stemmetallet eller kvotienten skal deretter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer bak hvert distriktsmandat i fylket.
Eksempel:
I fylke X er det avgitt 100 000 stemmer og valgt 10 distriktsrepresentanter. Parti A har fått 8 000 stemmer og 0 distriktsmandat. Dets stemmetall skal da divideres med 10 000 (som er gjennomsnittlig antall stemmer per distriktsmandat). Partiet vil dermed få kvotienten 0,8, som er dets grunnlag for konkurransen om utjevningsmandat. Parti B har fått 15 000 stemmer og 2 mandater. Stemmetallet skal da først divideres med 5 ((2 X 2) + 1). Kvotienten 3 000 divideres med 10 000, og partiet får kvotienten 0,3. Parti C har fått 50 000 stemmer og 5 mandater. Stemmetallet skal da først divideres med 11 ((5 X 2) + 1). Kvotienten 4545 divideres med 10 000, og partiet får kvotienten 0,4545.
- Kvotientene for samtlige fylker og samtlige partier som er berettiget til utjevningsmandater, ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall stemmer i vedkommende fylker avgjørende. I tilfelle stemmelikhet avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.
- Utjevningsmandat nr. 1 tildeles det partiet og det fylket som har den største kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det fylket som har den nest største kvotienten osv.
- Når et fylke har fått ett utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved senere fordelinger av utjevningsmandatene. Når et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha, kommer det ikke i betraktning ved senere fordelinger av utjevningsmandatene. Fordelingen fortsetter for de øvrige fylkene og partiene inntil alle utjevningsmandatene er fordelt.