Smittsom hjernehinnebetennelse smitter via dråpesmitte, og er ikke veldig smittsomt. Det er vanlig at normalbefolkningen er bærere av bakterien i sin egen normalflora. Likevel er dette en potensielt alvorlig sykdom når sykdommen først utvikler seg, særlig hos barn og ungdom. Tiden det tar fra du er smittet smitte til de første symptomene oppstår er vanligvis 3-4 dager, men den kan også være noe lenger. Les mer om smittsom hjernehinnebetennelse på hjemmesiden til Folkehelseinstituttet.

Det er avgjørende å oppdage sykdomstegn på smittsom hjernehinnebetennelse så tidlig som mulig slik at behandling kan starte raskt. Kommunehelsetjenesten ber derfor befolkningen om å være på vakt for sykdomstegn som feber, nedsatt allmenntilstand, hodepine og oppkast, som gjerne forverres hurtig. Dette er vanlige symptomer, som kan være starten på en smittsom hjernehinnebetennelse. Den som har meningokokksykdom kan bli nakkestiv og er ofte sløv, og kan være vanskelig å få kontakt med. Dette er alvorlige symptomer. 

Ta kontakt med fastlegen din dersom du er usikker i forhold til symptomer eller har andre spørsmål. Trenger du kontakt med lege utenfor kontortid kan legevakt kontaktes på legevaktsnummeret 116117.

Noen, men ikke alle, som er smittet med meningokokker får et karakteristisk utslett som ser ut som små, røde eller blårøde prikker. De sitter ofte på ben eller armer, men kan sitte over hele kroppen. Trykk et vanlig, rent drikkeglass mot en av prikkene og se på den gjennom glasset. Hvis prikken fortsatt er der kan dette være et tegn på meningokokksykdom. Da skal du øyeblikkelig ringe lege/ legevakt og fortelle om utslettet.

glasstesten - smittsom hjernehinnebetennelse.png
Utslett som følge av meningokokksykdom, og demonstrasjon av «glasstesten»

I begynnelsen av en febersykdom er det nesten umulig å si sikkert hva som er årsaken. Derfor er det viktig å følge med jevnlig og se etter om den syke får andre symptomer. Ved feber av uklar årsak hos barn/ungdom anbefaler kommunehelsetjenesten å se til den syke hver 2.-3. time. Det betyr at en foresatt bør stå opp om natta for å undersøke hvordan barnet har det og om barnet har blitt dårligere. Sett på vekkerklokka. En slik nattlig sjekk vil kunne avdekke en eventuell forverring flere timer før det ellers ville blitt oppdaget om morgenen. Se spesielt etter utslett og vær spesielt oppmerksom på brekninger eller forverring av allmenntilstanden. En såpass nøye og krevende oppfølging som anbefales her er aktuell i begynnelsen av en sykdom og så lenge tilstanden er uavklart. Det er spesielt viktig det første sykdomsdøgnet.

Små barn kan ikke fortelle hvor syke de føler seg foresatte må vurdere tilstanden. Spedbarn blir ikke alltid nakkestive. I tillegg til de symptomene som er nevnt under punktene foran, kan irritabilitet, matvegring, sløvhet og dårlig øyekontakt være tegn på alvorlig sykdom hos små barn.

Vil du vite mer? Klikk for å laste ned brosjyre

Med vennlig hilsen

Kommuneoverlege Kirsten Toft