Stillingsutvikling (AP) Besvart

Spørsmål fra Lars Inge Ingebrigtsen:

Det vises til sak 39/2018 hvor det fremkommer et behov for stillinger innen tjenesten for funksjonshemmede og støttekontakttjenesten.

Det kommende spørsmålet handler ikke om denne saken, men stillinger og behov for stillinger er en utfordring for kommunens økonomi og spesielt når vi nå står overfor en stor omstillingsprosess.

Som Kommunestyrerepresentant savner jeg en oversikt over stillingsstrukturen i Alstahaug Kommune. 

Ut fra sak om sykefravær (sak 41/2018) fremkommer det oversikt over antall ansatte innen de forskjellige sektorene.  I og med at utfordringene fremover i hovedsak ligger i antall stillinger innenfor de forskjellige sektorene, er det ønske om at det settes opp en oversikt over:
1 – antall stillingshjemler pr. sektor som vist i sykelønnsoversikten
2 - sum årsverk pr sektor
3 – om mulig fordelt på stillingsprosenter
4 – antall administrative stillinger/årsverk pr sektor
5 – oversikten bes utarbeidet pr 31.12 for årene 2016, 2017 og 2018 (for 2018 pr okt)
6 – plantall/eventuelle endringer for 2019, settes opp pr. sektor
7 – i den grad det er mulig, sette opp fremtidige tall fra 2020, 2021

En slik oppstilling vil gi oss en oversikt over historien og utviklingen.

Oppstillingen bes utarbeidet til neste kommunestyremøte, og at den inngår som grunnlag for den videre budsjettprosessen. 
Antall budsjetterte/godkjente stillinger inngår som del av budsjettvedtaket for kommende år.  Endringer i antall stillinger/hjemler skal forelegges kommunestyre for godkjenning.

Svar:Her finner du svaret/oppstillingen som .xlsx

Barnetrygden og beregning av sosialhjelp (Rødt) Besvart

Interpellasjon fra Margit Steinhold og Hanne M.Wiig:

Rødt Alstahaug ser med stor bekymring på den økende økonomiske forskjellen blant grupper i samfunnet. Blant annet er vi svært bekymret over konsekvensene dette kan få for familier som rammes av Forskjells-Norge. Vi mener at dette fører til et samfunn som de fleste i Norge ikke ønsker, og det strider imot likhetstanken som står sterkt blant vanlige folk. Hvert tiende barn, 101 300 stykker, lever i fattige familier i dag. Antallet øker. Andelen fattige barn har siden 2014 vokst raskere enn andelen fattige i resten av befolkningen.

Et viktig tiltak mot barnefattigdom er barnetrygd. Den har stått på stedet hvil de siste tyve årene og ikke tilpasset seg prisveksten siden 1996. Statistisk sentralbyrå har regnet ut av omtrent 18 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom hvis barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Mange kommuner velger i tillegg å trekke barnetrygden fra når de beregner utbetaling av økonomisk sosialhjelp. Det gjør at de aller fattigste barnefamiliene i realiteten mister verdien av barnetrygden som økonomisk støtte.

Alstahaug kommune trekker i dag fra barnetrygden når sosialhjelp skal beregnes. I følge tall fra Kostra (2017, som er Statistisk sentralbyrås omfattende kommunestatistikk) gjelder dette 101 familier i Alstahaug kommune. Tall fra Bufdir (2016) viser til at Alstahaug har 7437 innbyggere. 20,8 prosent av disse er barn, nærmere bestemt ca 1560 innbyggere. I følge SSB statistikk er det ca 125 barn som rammes av at man ser på barnetrygden som vanlig inntekt for familiene og dermed får avkortet sin sosialhjelp. En pekepinn på hva dette vil koste kommunen er å gange antall fattige barn med barnetrygden (970 kr per barn). Regnestykket er enkelt. I Alstahaug kommune vil summen ligge på ca 1, 5 millioner.   

Rødt Alstahaug mener praksisen med å strekke fra barnetrygden er dypt usolidarisk og urettferdig. Barnetrygden er ment å hjelpe alle barnefamilier, også dem som mottar sosialhjelp.

Spørsmål:

1. Synes ordfører antall økende barn i relativ fattigdom i Norge er bekymringsverdig?
2. Vil ordfører finne flertall for å endre de lokale retningslinjene for utmåling av sosialhjelp slik at barnetrygd ikke beregnes som inntekt ved utregning av sosialhjelp?
3. Vil ordfører legge det inn som forslag til budsjett i kommende økonomiperiode?

Ordfører vil på bakgrunn av interpellasjon fra Rødt, be administrasjonen legge inn tiltak i Arena:
Forslag til endring av reglement i forbindelse med utbetaling av sosialstønad. Barnetrygd skal ikke regnes som en del av beregnet inntekt under behandling av sosialstønad. Administrasjonen bes utarbeide forslag til endring i reglement og utrede kostnader ved endring. Dette legges inn som tiltak i Arena under høstens budsjettbehandling.

Svar:
Den siste tiden har det vært en diskusjon nasjonalt og lokalt knyttet til fratrekk av barnetrygd for barnefamilier med behov for støtte til livsopphold (sosialhjelp). Dette er en problemstilling som har mange sider, og ingen enkle svar. I Alstahaug er praksisen som i mange andre kommuner at barnetrygd til barnefamilier trekkes fra når sosialstønad skal beregnes. Dette kan virke usolidarisk dersom man ikke erkjent med NAVs praksis rundt arbeidet med disse familiene. NAV Alstahaug har stor fokus på å bekjempe barnefattigdom. Barnefattigdom defineres som barn som vokser opp i husholdninger med mindre enn 60 % av medianinntekten i Norge.

Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 100 000 i 2016. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne.

De aller fleste barn og ungdommer i Norge i dag lever i materiell og økonomisk trygghet. De har gode oppvekstkår både i historisk og internasjonal sammenheng. Selv om få barn i Norge opplever fattigdom der de mangler hus, mat og klær, har vi en gruppe barn og unge som mangler tilgang på goder og opplevelser som andre barn og unge tar for gitt. Det kan være barn og ungdom som ikke kan delta på skoleturer eller bursdager fordi de ikke har penger til utstyr og gave.

I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet.

Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. Ungdommen selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan.

Å leve i vedvarende fattigdom er mer belastende enn å oppleve fattigdom i en kort periode. Det skilles derfor mellom lav inntekt i et enkelt år og varig lav inntekt, ofte kalt for vedvarende lav inntekt.

Det er viktig å arbeide helhetlig innefor dette området. Det er ingen enkle svar, og tverrfaglig tilnærming er nødvendig for å snu trenden med økende barnefattigdom i Norge.

NAV Alstahaug er svært bevisst denne problemstillingen. Familier med barn som kontakter NAV for hjelp til livsopphold, behandles forskjellig fra øvrige søknader om sosialstønad. Livsopphold skal eksempelvis normalt dekke klær og fritidsaktiviteter. Barnefamilier får dette dekket ut over normen for livsopphold. Videre får barnefamilier etter behovsvurdering dekt utgifter til ulike andre utgifter, som buss for å kunne komme seg til og fra barnehage, dersom reisevei til barnehage og aktivitet er lang. Medlemsavgifter til fritidsaktiviteter til barn, utstyr til fritidsaktiviteter, reiseutgifter i forbindelse med fritidsaktivitet mv dekkes også. Det er praksis å påse at barnefamilier har ekstra midler til jul og at alle har muligheter til å kjøpe julegaver til barna sine. NAV har også stort fokus på at barnefamilier skal ha anledning til å dra på en tur sammen om sommeren og det er mulig å dekke noen utgifter til rimelige turer i den forbindelse.

NAV Alstahaug vurderer at dagens praksis der man målrettet stønaden til barns reelle spesifikke behov og aktiviteter er mer treffsikker enn en generell månedlig utbetaling i form av barnetrygd. For en del av disse familiene vil en omlegging av dagens praksis sannsynligvis bety at barn blir avskåret fra aktivitet. I en økonomisk krevende hverdag kan foreldre oppleve å ikke ha mulighet til å prioritere bruk av barnetrygden til spesifikke aktiviteter til barna.  Dersom de da søker NAV om ekstratilskudd, vil de få avslag, da de selv skal ha midler til å dekke aktivitet gjennom barnetrygden. Administrasjonen anbefaler derfor ikke en omlegging av dagens praksis på dette området, og tiltak på området er ikke utarbeidet.

Gjeldsforvaltning (AP)

Spørsmål fra Lars-Inge Ingebrigtsen:

Viser til sak 40/2018 punkt om gjeldsforvaltning

Ber om at denne tabellen settes opp fordelt på de tre hovedområdene
-          Selvfinansierende - vann og kloakk - osv.
-          Selskapsgjeld – også inkludert eventuelle garantier - Havnevesen osv.
-          Øvrig gjeld - resten

I den grad det er vedtatt prosjekt som skal lånefinansieres og som ikke er belånt enda, bes disse tas med under aktuell gruppe.

Ber videre om at oppstillingen gjøres i Excel slik at det enkelt kan sorteres ut lån på forfallsår og årlige rentekostnad.

Oppvekstsenter (AP) Besvart

Spørsmål fra Ole-Gerhard Rinø


Søvik oppvekstsenter:

  • Konsekvenser ved flytting 5. – 10. trinn ved Søvik oppvekstsenter og flytting til sentrum

  • Konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet ved Søvik Oppvekstsenter til sentrum

Tjøtta oppvekstsenter:

Konsekvenser ved flytting av ungdomstrinnet ved Tjøtta Oppvekstsenter flyttes til sentrum

Svar: Her finner du svaret som .pdf

Sykehjem (Rødt, Sv og Ap) Besvart

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

  • Hvordan er muligheten for å dra investeringer ut i tid/dytte på kostnader, uten at det utsetter prosjektet vesentlig?

    • Gradvis utbygging!

  • Hvor store er kostnadene for å drifter videre på åsen?

    • Hvor mange plasser trenger vi å drifte på Åsen, for at vi i Alstahaug skal få nok sykehjemsplasser? (Det tenkes da i tillegg til Karlsenmarka). Kostnader ved dette tiltak.

  • Ligger drifta på nytt sykehjem inne i økonomiplanen?

  • Når kan spaden stikkes i jorda med dagens framdrift?

  • Er nedlegging av Zahl - gården tatt med i driften, eller kommer den innsparingen senere? I så fall hvor stor er summen?

    Svar:
    Den politisk valgte modellen for framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune, var opprinnelig fortsatt drift av institusjonen på Åsen, samt etablering av et nytt demenssykehjem på Rishatten.

    For å forutsette fortsatt drift på Åsen sykehjem, må dette ombygges og rehabiliteres før videre bruk. Den eldste delen av dagens sykehjem er 40 år gammel, og helt utdatert i forhold til dagens krav og standarder. De to øvrige fløyene er ca 20 år gamle, og må moderniseres, men kan til en viss grad gjenbrukes.

    Opprinnelige planer innbefatter at framtidig drift av Åsen Sykehjem primært skal være en korttidsavdeling med flere bruksfunksjoner. I tillegg er det beregnet at Fysioterapiavdeling og frisklivssentral, samt hjemmebasert omsorg skal ha basen sin på Åsen som i dag. I tillegg er det planlagt 8 selvfinansierende omsorgsboliger inn i prosjektet.

    Årsaken til at modellen med korttidsavdeling på Åsen ble valgt, er at det er et stort behov for en større fleksibilitet i tjenestene for å møte morgendagens utfordringer. I dag finnes det bare langtidsplasser i institusjonen, noe som fører til liten turnover og mulighet for fleksible løsninger. Tjenesten ser for seg en korttidsavdeling med kompetanse på rehabilitering, avlastning, observasjon, palliasjon, akuttbehandling og ulike behandlingsmuligheter. Det vil være en dynamisk og levende arbeidsplass, med behov for nye tekniske løsninger og moderne teknologi. Uten å gjøre betydelige endringer på dagens sykehjem på Åsen med målsetning om omlegging av driften til en moderne korttidsavdeling, faller fundamentet ut av sykehjemsprosjektet som helhet.

    Totalt vil Alstahaug kommune etter endt prosjektperiode ha 78 sykehjemsplasser mot 52 i dag. Det er en økning på 16 institusjonsplasser. I tillegg kommer det 8 omsorgsleiligheter på Åsen i tilknytning til sykehjemmet. Dette er ikke en kapasitetsøkning som vil ta inn over seg den voldsomme veksten i antall eldre i tiden som kommer. Derfor er det viktig parallelt å se på nye effektive måter å jobbe på, velferdsteknologiske løsninger og hjelpetiltak i hjemmet. Samhandling mellom det nye demenssykehjemmet og korttidsinstitusjonen på Åsen vil være avgjørende for at dette skal fungere effektivt fremover. Derfor er det viktig at prosjektet ses som en helhet, ikke to uavhengige prosesser.

    Det er lagt inn 8 selvfinansierende omsorgsboliger inn i prosjektet. Dette for å utnytte arealet i sykehjemmet på Åsen godt i forhold til tidligere skisserte behov (rom og funksjonsprogram fra 2013). Dette er i tråd med den nye måten å se omsorgstrappen på, der det kan være glidende overganger mellom å bo i omsorgsbolig og sykehjem. Omsorgsbehovet til pasientene som får tildelt omsorgsbolig vil tilsi om det er nødvendig å tilknytte ekstra personell til disse boligene.

    Slik situasjonen er nå, er del 2 av prosjektet, altså ombygging og utbedring av Åsen Sykehjem tatt ut av økonomiplanen. Dette medfører at man ikke realitetsbehandler en del av forutsetningene som lå til grunn for helse- og omsorgsplanen i Alstahaug kommune. Det å drifte dagens sykehjem videre slik den fremstår i dag, vil ikke være driftsmessig hensiktsmessig, og ombygging og renovering av dagens sykehjem kan ikke unngås dersom lokalitetene skal brukes videre. Dette ligger nå ikke inne i noen planer.

    Ombygging av sykehjemmet på Åsen

    Ulike alternativ for ombygging av det gamle sykehjemmet er vurdert. Både trafikale forhold, og andre forhold med tomten, som lite grøntareal, eksisterende bygningsmasse, stigningsforhold og annet, gjør at det er ønskelig å begrense belastningen på dette området.

    Mulighetsstudiet som er levert av Rambøll vil gi en reduksjon av bruksintensiteten på eiendommen på Åsen, og en økning av utomhus opparbeidelse. At produksjonskjøkkenet flytter ut av bygningsmassen, gir betydelig lettelser i forhold til tung trafikk. 

    Mulighet for senere byggetrinn

    Tomten ved det nye sykehjemmet er stor nok for en senere utbygning for å møte behovene synliggjort i «Framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune».  Det vil derfor være fornuftig å forsøke å konkretisere gjenstående behov etter at sykehjemmet på Åsen er ferdig ombygget.  Arbeide med å sikre finansiering av dette tredje byggetrinnet bør også påbegynnes.

    Driftsmessige konsekvenser

    Den totale utøkningen i driftsbudsjettet knyttet til økningen i institusjonsplasser beror på behov for flere årsverk knyttet til en total økning av institusjonsplassene. Det er vanskelig å beregne hvor mange pleiere det er behov for, da dette blant annet er avhengig av hvilke velferdsteknologiske løsninger som velges. Imidlertid er det behov for døgnbemanning hver dag gjennom hele året.

    Det må forventes og også tas med i beregningen en sannsynlig effektivisering av de øvrige sykehjemsplassene ved å ta i bruk et nytt, moderne bygg, der Zahlgården som enhet opphører og innlemmes i driften av det nye sykehjemmet. Dette vil medføre en forventet innsparing på driften i det nye sykehjemmet, lønnsutgiftene dette utgjør er i størrelsesorden ca 5 millioenr kroner.

    For enkelhets skyld regner man med en netto økning som følge av nytt sykehjem på 20 stillinger. Dette gir en utøkning på ca 12 millioner kroner i drift som følge av dette prosjektet. Dette slår inn i driftsbudsjettet fra tidligst 2021.

    Da pasientene nå har fått en lovbestemt rett til sykehjemsplass eller tilsvarende tilbud, vil alternativkostnadene til å etablere nye institusjonsplasser potensielt overstige normaldrift. Alternativt til nye institusjonsplasser er å bemanne opp små enheter med døgnkontinuerlig pleie. Dette er ressurskrevende, både i forhold til kostnader men ikke minst personell.  Eksempelvis vil det koste ca 4.5 millioner kroner å bemanne opp en leilighet med døgnkontinuerlig drift tilsvarende et sykehjem per år. Dette vil medføre at 3 pasienter vil kunne utløse en utøking i drift tilsvarende 13.5 millioner kroner, og altså overstige det beløpet man nå konservativt har lagt inn som økt driftsbudsjetta som følge av utøkning av institusjonsplasser i kommunen. Det vil altså være dyrere å bemanne opp små enheter for 3 pasienter enn å drive en korttidsavdeling for 18 pasienter.

    Dersom man ikke utøker kapasiteten i tjenestene, vil man komme til å måtte ha ferdigbehandlede pasienter på sykehuset i en større skala enn i dag, i påvente av et forsvarlig omsorgstilbud i kommunen. En ferdigbehandlet pasientseng på sykehuset vil koste kommunen ca 1.6 millioner kroner årlig.

    Det er ikke gjort beregninger for fortsatt drift av dagens sykehjem i nåværende form også etter en eventuell utbygging av et nytt sykehjem på Karlsenmarka. Det er mange pronblematiske forhold som må forutsettes dersom videre drift skal vurderes. Dersom man teoretisk vurderer dagens drift til å fortsetter som tidligere, men uten Zahlgården, vil dette fortsatt kreve minst 50 ansatte, som årlig gir lønnsutgifter tilnærmet 30 millioner kroner. I tillegg kommer ytterligere driftskostnader, samt rekrutteringsproblematikk i forhold til helsepersonell i fremtiden. Å drifte dagens sykehjem videre uten endring vil være dyrt, ineffektivt og lite framtidsrettet.

    Konklusjon

    Behovet for en kapasitetsøkning i framtidens eldreomsorg i Alstahaug kommune er udiskutabel sett i forhold til demografiutvikling og krav til tjenestene. Tjenesten arbeider kontinuerlig med effektivisering av drift, iverksetting av nye behandlingsmetoder, samt investering i nye teknologiske løsninger. Det er unison enighet i tjenesten om at det er behov for mer kapasitet og fleksibilitet innenfor institusjonsdriften for å imøtekomme framtidens behov for forsvarlig helse- og omsorgstjenester i kommunen. «Framtidens eldreomsorg» er et gjennomarbeidet prosjekt, som forutsetter ny og moderne drift i de gamle lokalene i dagens sykehjem i tillegg til nybygg for å få en sammenhengende omsorgskjede i Alstahaug kommune.

Eiendomsskatt (Rødt, Sv og Ap) Besvart

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

  • Vi ønsker at administrasjonen kommenterer konsekvensen ved å øke eiendomsskatten fra 4.5 – 5 promille.

    Svar:
    Prognose Eiendomsskatt + evt tiltak 

     

    Eiendomsskatt
    Privat

     

    2017 Regnskap

    2018 Budsjett

    2019

    2020

    2021

    2022

    Dagens sats

    4,5 ‰

     

    17.042.000

    17.500.000

    17.721.000

    17.964.000

    18.207.000

    18.450.000

    Tiltak a)

    5,0 ‰

     

     

     

    19.690.000

    19.960.000

    20.230.000

    20.500.000

Administrasjon/ledelse – bla innsparingspotensialet. (Rødt, Sv og AP) Besvart

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

Hvilke konsekvenser gir nevnte tiltak?

  • Kan man finne innsparing i administrasjon (rådhuset)?

  • Kan man slå sammen tjenesten for TFF og Pleie og omsorg, slik at administrasjonskostnader/drift reduseres?

    Svar:
    PLO og TFF er store enheter som på mange områder jobber med de samme brukerne. TFF gir primært miljøtjenester i brukernes egne hjem. Dette fordeles på helsehjelp, praktisk bistand, praktisk bistand med opplæring, avlastning, ambulerende tjenester og støttekontakttjenester. Tjenesten driver også en institusjon, i form av avlastningsboligen for barn. TFF driver også et ambulerende team, samt støttekontaktordningen. Tjenesten er hjemlet i Helse- og omsorgstjenesteloven.

    PLO er primært institusjonstjenester ved Alstahaug sykehjem, og hjemmebaserte tjenester. Det er glidende overganger mellom tjenestene, og utstrakt grad av samarbeid mellom enhetene.

    TFF og PLO er de to største enhetene i kommunen. Det er henholdsvis 148 og 105 faste årsverk på hver enhet, fordelt på ca 350 fast ansatte og ca 100 støttekontakter på oppdragsavtaler. Til sammen skal altså 450 ansatte følges opp av i dag to enhetsledere. Ingen andre enhetsledere har tilnærmet denne størrelsen på sin personal- og økonomiportefølje. Å slå sammen enhetene fra to til en enhet vil være mulig. Imidlertid er det ikke enkelt å se innsparingspotensialet i et slikt grep. En enhet med 450 ansatte vil måtte ha en enhetsleder og med en fungerende nestlederfunksjon.

    Dagens komplekse helse- og omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse Per i dag er kommunehelsetjenesten i Alstahaug sannsynligvis underledet. Det er ikke å anbefale å slå sammen TFF og PLO av økonomiske årsaker, da dette sannsynligvis ikke vil ha noe innsparende effekt. Faglig sett er det heller ikke umiddelbare gevinster, da det allerede er et tett samarbeid mellom enhetene til pasientenes beste.  

  • Kan man slå sammen tjenesten for frisklivssentralen og hverdagsrehabilitering, slik at administrasjonskostnader/drift reduseres?
    Svar
    Dette er per i dag en «administrasjon», med kun 20 % felles ledertid og ingen merkantile funksjoner tilknyttet. Dette er altså en klinisk avdeling. Skal driften ved avdelingen effektiviseres mer enn den allerede er, burde man tvert om vurdere å utøke lederressursen framfor å kutte på dette, slik at det skapes rom for utviklingsarbeid.

  • Kan man slå sammen administrasjon av skolene slik at administrasjonskostnader/drift reduseres.

  • Hvor mange ledere har man i TFF, og kan man effektivisere her?
    Svar:
    TFF er den største enheten i kommunen, med 148 årsverk fordelt på flere ansatte, i tillegg til 100 støttekontakter på oppdragsavtaler. For å håndtere dette er enheten ledet av en enhetsleder. I tillegg er det 5 avdelingsledere og en fagleder. Hver avdelingsleder har ansvar for oppfølging av ca 40 fast ansatte fordelt på ulike arbeidssteder. Faglederens kompetanse benyttes i hele Helse- og omsorgssektoren, ikke bare innenfor TFF.

    Fordeling av årsverk etter arbeidssted TFF:

    sted

    Antall årsverk

    administrasjon

    2

    Avlastningsbolig

    13,5

    Brukerstyrt assistent

    2.4

    Haugerud

    11

    Mikael Jacobsensgate

    22

    Vikingveien

    7

    Novikveien 1

    8

    Novikveien 2

    4.7

    Mølnhushaugen

    26

    Uravolden

    7

    Fredly

    4

    Åsmoveien

    7

    Vestmoveien 1

    9,5

    Vestmoveien 2

    13

    Støttekontakttjenester

    11,4

    sum

    148,5

    Å øke lederspennet ut over 40 ansatte per leder anses ikke fornuftig.

  • Hvor mange ledere i PLO, og kan man effektivisere her?
    Svar:
    PLO er den nest største enheten målt i årsverk, med sine 105 årsverk totalt. Imidlertid er disse årsverkene fordelt på mange ansatte, og antall ansatte er nærmere 160.
    Årsverkene i PLO fordeles slik:

    sted

    Antall årsverk

    Administrasjon

    8,7

    Sykehjem

    60

    Hjemmesykepleie

    29

    Hjemmehjelp

    3.5

    Sentralkjøkken

    4.3

    samlet

    105

    Enheten ledes av en enhetsleder. Det er to årsverk tilknyttet avdelingsledelse ved Alstahaug sykehjem, 1.5 årsverk til avdelingsledelse for hjemmesykepleien og 0,5 knyttet til sentralkjøkkenet. Det er altså 4 avdelingsledere fordelt på ca 160 ansatte, noe som også her gir et lederspenn på ca 40 per avdelingsleder.

Byggeprosjekter – hva gjør vi her? (Rødt, Sv og AP)

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

  • Bjarnetjønna, Ura og Sandnes – hva kan vente, hva må gjøres nå? Dette for å skyve/redusere på lån. Ønsker en kostnadsoversikt på dette forhold.

    • Eks. det som må gjøres på Bjarnetjønna markeres med rød farge, det som kan vente noe med gult, det som kan vente med grønn farge.

    • Hvis mulig se disse kostnader/låneopptak i inneværende økonomiplanperiode. Er det noe her som kan skyves ut i tid, for eksempel til neste økonomiplanperiode?

Privat barnehage på Tjøtta (Rødt, Sv og AP)

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

  • Konsekvenser ved avvikling av kommunal barnehage på Tjøtta i netto innsparing?

Kultur (Rødt, Sv og AP)

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

  • Hva er konsekvensene ved å kutte drift på kulturbadet med inntil 5 millioner. Vi ønsker en oppramsing på eventuelle tiltak.

    • For eksempel kan det være fokus på:

      • Administrasjon

      • Åpningstider, tilbud, daglig drift

Drift: (Rødt, Sv og Ap)

Spørsmål fra Eirik Berglund, Ole – Gerhard Rinø, Håkon Sund, Grethe Tønder, Mette Karin Johnsen

  • Kan man effektivisere i daglig drift i kommunen?

    • Eks er:

      • Kostnader ved kursing/reise

      • Bruk på ikt programmer, og kan man effektivisere/fjerne eventuelle inaktive program her?

Lån (Sp) Besvart

Spørsmål fra Peter Talseth:

1. De lån vi har avdragsutsettelse på: Beløp ?  Når går denne avtalen ut, og hva er kostnaden hvis vi betaler etter normale forutsetninger?
Svar: Vi har avdragsutsettelse på et lån på kr. 161 442 520 til 2021 samt et lån på 45 800 233 til 2023, altså kr. 207 242 253 i sum. Sistnevnte lån skulle vi egentlig begynne å betale avdrag på fra 2018, men p.g.a. at dette ikke ble vedtatt i forrige budsjettprosess, ble det søkt og innvilget ny avdragsutsettelse fram til 2023.  De» sparte» årlige avdragsutgiftene er på kr.  8 729 000. Vi har lagt dette som tiltak i Arena med økte avdrag fra 2019 (Tiltak 031).

2. Synliggjøre kostnader - netto innsparinger i konsekvensjustert budsjett for budsjettåret -19 for investeringsområdene:

  • Spillehall

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 043 (ikke valgt) og driftstiltak 032 (ikke valgt) i rådmannens grunnlag.

  • Skole

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 036 (valgt i rådmannens grunnlag) og reduserte driftskostnader med 2 mill. kr. i 2019 og 8,8 mill.kr. årlig i perioden 2020-2022 i konsekvensjustert budsjett /ØP.  Har laget et driftstiltak med tilsvarende påplussing på drift (tiltak 034) for å synligjøre nullstilling av driftstiltaket.

  • Sykehjem

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 037 (valgt) i rådmannens grunnlag og økte driftskostnader med kr. 14 629 000 i konsekvensjustert budsjett/ ØP.  Har laget et driftstiltak med minus på tilsvarende beløp (tiltak 033) for å synligjøre nullstilling av drift. MERK: Det vil sannsynligvis påløpe økte kostnader til eldreomsorg framover uavhengig av bygging av sykehjem.

  • Barnehage 

Svar: Ligger inne med investeringstiltak 035 (valgt) i rådmannens grunnlag og reduserte netto driftsutgifter med 6,6 mill.kr. i 2022i konsekvensjustert budsjett/ ØP. Har laget et driftstiltak med tilsvarende påplussing på drift |(tiltak 035) for å synligjøre nullstilling av driftstiltaket.

Tiltak LED lys (Sp) Besvart

Spørsmål fra Peter Talseth:


Hva er besparelsen ved å gå over til LED gatelys. Vedlikehold og strøm.
Legg inn som tiltak på drift

Svar:

 Ved overgang til kun LED

-           det forventes en besparelse kWm på ca 60%, dette utgjør for 2019 ca kr 85.000,-.

-           det forventes ingen besparelse på nettleie mv.

-           det forventes ingen reduksjon i vedlikeholdsutgiftene.

Investering er forutsatt til kr 11.550.000,- ved skifte av armatur.

Det må påregnes noe utskiftning av stolpemateriell i tillegg. Dette er ikke prisberegnet men søkes løst ved bruk av vedlikeholdsmidler.

Investeringstiltaket er lagt inn som tiltak 044. Driftstiltaket er lagt inn som tiltak 036.

Nedgang - oppgang folketall (Sp) Besvart

Spørsmål fra Peter Talseth:

Hva vil budsjettvirkningen ca beløp ved :
A) en reduksjon i folketall på 950
B)en tilvekst på 1750

Svar:

Her er det bare tatt utgangspunkt i frie inntekter.

A) en reduksjon i folketall på 950
Kommunens beregnede frie inntekter i 2019 er på ca. 432 millioner, basert på et folketall pr. 01.07.18 på 7472. Dette vil si et snitt pr. innbygger på kr. 57 815. Rent matematisk blir dette i underkant av 55 millioner kroner i reduksjon, når en forutsetter at alle innbyggerne teller likt.

Legges nye befolkningstall inn i prognosemodellen får en reduksjon på rundt 49 millioner kroner. Endring i frie inntekter avhenger i stor grad av hvilke aldersgrupper som endres mest.  Et grovt estimat vil ligge på +/- 50 millioner kroner.

B )en tilvekst på 1750
Kommunens beregnede frie inntekter i 2019 er på ca. 432 millioner, basert på et folketall pr. 01.07.18 på 7472. Dette vil si et snitt pr. innbygger på kr. 57 815. Rent matematisk blir dette rundt 101 millioner kroner i økning, når en forutsetter

 at alle innbyggerne teller likt. Endring i frie inntekter avhenger i stor grad av hvilke aldersgrupper som endres mest.   Legges nye befolkningstall inn i prognosemodellen får en også her en økning i frie inntekter på i overkant av 100 millioner kroner.
 

SVAK BEFOLKNINGSUTVIKLING 3. KVARTAL 2018 – BETYDNING FOR FRIE INNTEKTER 2019 OG ØP-PERIODEN.

Folketallet i kommunene pr. 1. oktober 2018 ble publisert av SSB 20. november. 

BEFOLKNING PR.  1. JULI    2018  7472
BEFOLKNING PR. 1. OKTOBER 2018 7428
BEFOLKNINGSNEDGANG -   44
FØDSELSOVERSKUDD  19-15 = 4
NETTOFLYTTING   110-158=  -48 

Som vi har redegjort for tidligere, ser det ut til at den utenlandske nettoflyttingen som tidligere har kompensert for den negative innenlandske nettoflyttingen nå svikter. I 3.kvartal var den utenlandske nettoflyttingen negativ med -3 personer.

De frie inntektene for 2019 er i hovedsak knyttet opp mot folketallet pr. 1. juli 2018.  Nord- Norgetilskuddet og inntektsutjevningen er imidlertid knyttet opp mot folketallet pr. 1. januar 2019. Svakere befolkningsutvikling vil også ha betydning for kommunens ordinære skatteinntekter.

 I administrasjonssjefens grunnlag er det lagt til grunn samme folketall 1. januar 2019 som 1. juli 2018, 7472.

Hvis kommunen i 4. kvartal ikke oppnår en folketilvekst tilsvarende  befolkningsnedgangen 3. kvartal, er de frie inntektene budsjettert for høyt i 2019, anslagsvis med ca. 1,5 millioner kroner. Konsekvensen for ØP-perioden er betydelig større.

Følgende befolkningsutvikling er lagt til grunn i administrasjonssjefens grunnlag i ØP-perioden: 
 

Antall pr. 01.07. året før

2019

2020

2021

2022

Sum

7 472

7 469

7 492

7 503

Barnehage (H) Delvis besvart

Spørsmål fra Stig-Tore Skogsholm:

Dersom prosjektet med ny barnehage stanses, vil dette dempe kommunens låneopptak. Fremtidige innsparinger vil imidlertid også falle bort.
Hvor mye vil det koste å stanse dette arbeidet?
Hvor mye påvirker de reduserte låneopptakene økonomiplanen?
Hvordan slår fraværet av innsparinger ut i økonomiplanperioden?

Svar:

Svarer på spm. om barnehage samlet, jfr. også svar til Senterpartiet.

Barnehage: Ligger inne med investeringstiltak 035 (valgt) i rådmannens grunnlag og reduserte netto driftsutgifter med 6,6 mill.kr. i 2022 i konsekvensjustert budsjett/ ØP og knapt 2,8 mill.kr. i kapitalkostnader samme året. Har laget et driftstiltak med tilsvarende påplussing på drift  (tiltak 035) for å synligjøre nullstilling av driftstiltaket. Nettoeffekt redusert innsparing i 2022 – ca. 3,8 mill.kr.

Sykehjem (H) Delvis besvart

Spørsmål fra Stig-Tore Skogsholm:

Dersom prosjektet med nytt sykehjem stanses, vil det dempe kommunens låneopptak. Det vil også gjøre at kommunen må finansiere færre sykehjemsplasser økonomiplanen. Alternative løsninger for innbyggere med slike plassbehov må imidlertid da finansieres.
Hvor mye vil det koste å stanse dette arbeidet?
Hvor mye påvirker de reduserte låneopptakene økonomiplanen?
Svar: Knapt 6 millioner kroner årlig.
Hvor mye påvirker de reduserte driftskostnadene økonomiplanen?
Svar:. Det er beregnet til ca. 14,6 millioner kroner årlig.
Hvor store ekstrakostnader må vi regne med per plass som må kjøpes fra andre kommuner eller tilbys som hjemmebasert omsorg kontra om vi hadde kunnet tilby plass i vår sykehjemsinstitusjon?

 

Søvik oppvekstsenter - undervisning i mat og helse (Sp)

Spørsmål fra Trude Jægtvik:

Hva må gjøres, og hva vil det koste å oppgradere kjøkkenmuligheter ved Søvik Oppvekstsenter til akseptabelt nivå, slik at en kan ha undervisning i faget Mat og helse der?

Diverse spørsmål (Ap) Besvart

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad, svar har uthevet tekst:

I desember 2016 gjorde kommunestyret følgende vedtak i forbindelse med budsjett 2017 og økonomiplan

 

Budsjetterte innsparinger

 

2018

2019

Tiltak 4.11 avvikle kommunalt bygg som ikke er i bruk: 

 

1100000

1100000

Beskrivelse: Kommunen har etter hvert en del hus og formålsbygg som ikke er i bruk. Dette gjelder hovedsakelig skoler og boliger. Noe salg er gjennomført, men noen bygg må utbedres/fradeles etc før de selges. Usikker på reduksjon i driftskostnader.

 

 

 

Tiltak 4.10 Gjengsleie

 

400000

1250000

Gjengsleie: Gjennomført på alle utleiebygg ila 2018 (regler for når en kan innføre gjengsleie)


Tiltak 4.12: Petter Dass eiendom. Avviklet. Dette tiltaket har økt utgiftene på drift (Bygg og Eiendom). Utbedringer VannAvløp bla. Usikker på omfanget.

 

 

 

Tiltak 1.11 TFF Hente tilbake kjøpte tjenester

 

700000

1500000

Som anført i listen i heftet om omstilling er dette tiltaket gjennomført og iverksatt. Vi kjøper ingen tjenester på institusjoner per i dag, og har således innsparing knyttet til dette.

 

 

 

Tiltak 1.16 TFF Samlokalisere boliger til bofellesskap

 

350000

700000

Som anført i listen i heftet om omstilling er dette tiltaket ikke gjennomført ennå, men under planlegging

 

 

 

Tiltak 1.3 Hjemmesykepleie, innføring av multidose

 

800000

800000

 Som anført i listen i heftet om omstilling er dette tiltaket gjennomført og iverksatt. Dette sparer utøkning i sykepleierressurser, da man «sparer» sykepleiertid på opplegging av medisiner. Multidose skal innføres i hele PLO i nærmeste framtid.

 

 

 

Tiltak 4.6 Øke ressurs personal/nedtak utgifter sykepenger

 

700000

700000

Tiltaket gjennomført. Økt «inntjening» på refusjoner fra NAV med ca 1 mill i 2018. Refusjonene blir ikke synlig i personalkontorets regnskap, men på de ulike enhetene hvor sykefraværet er. Utgiften til ressurs ligger på personalkontoret hvor slike søknader og kontroll på innkommende refusjoner utføres.

Tiltak er beskrevet i økonomiplanen 2019-20122 side 42. Tiltaket er tatt ut igjen fra 2020.

 

 

 

Er tiltakene gjennomført?

 

 

 

Har kommunen oppnådd forventet effekt av tiltakene?

 

 

 

Har noen av tiltakene gitt kommunen økte kostnader istedenfor innsparinger?

 

 

 

Omstillingsprosjektet (Ap)

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad.

Tiltaket 1.10 Innføre egenandel for transport TFF. Hvilken type transport er dette? Hvilket konsekvenser har tiltaket for brukerne?

Vedr. Stillinger i kommunen (Ap)

Spørsmål fra Siv Helen Sigerstad.

Hva er konsekvenser ved å redusere ansvarssted:

  • Skoler generelt fra 2018 nivå med 2 stillinger til 2016 nivå med 0 stillinger?

Støtteteam førskole fra 2018 nivå med 10 stillinger til 2016 nivå med 7 stillinger?

TFF har økt med over 30 stillinger fra 2016 til 2018. I et lengre perspektiv må denne tjenesten ses på. Nivå og omfang av tjenesten; hvordan er den i forhold til sammenliknbare kommuner? Kvalitet? Organisering? Hvor stor andel av budsjettet går til lønn/personalkostnader og til andre utgifter i tjenesten? Hvordan kan kostnadsveksten begrenses?

Investering (Sp) Besvart

Spørsmål fra Peter Talseth.

Hvor mye ligger det inne i konsekvensjustert budsjett investering og hvor mye er brukt fram til nå  på områdene:
1. Sykehjem
2. Skole
3. Barnehage

Svar:

 

Bevilget 2018

Brukt pr. 15.11.2018

Sykehjem (Prosjekt 18359)

9 965 000

1 651 000

Skole (Prosjekt 18657)         

6 500 000

1 689 000

Barnehage (Prosjekt 18562)

6 004 000

1 809 000

Sykehjem infrastruktur (Prosjekt 17738)

8 809 000

2 009 000

Budsjettet for disse prosjektene ble sist regulert i juni.
Det vil bli foreslått ny regulering i forbindelse med regnskapsrapportering pr. 31.10.18.
Finansieringen i 2018 er stort sett brukte lånemidler.

Avhending av kommunal eiendom (V) Besvart

Alstahaug venstre ønsker å få informasjon over kommunal boligmasse som kan avhendes, samt stipulert markedsverdi. Dette ønskes lagt inn som separate tiltak i arena.

Svar:
Ligger som tiltak og følges opp kontinuerlig, og ligger i konsekvensjustert budsjett.

Medarbeiderundersøkelser (V) Besvart

Alstahaug Venstre ønsker å få beregnet kostnadene ved gjennomføring av medarbeiderundersøkelser for alle ansatte i Alstahaug kommune annet hvert år.

Svar:

Vi har bedt om tilbud fra Bedriftshelsetjenesten

Brukerundersøkelser (V)

Alstahaug Venstre ønsker at det gjennomføres en brukerundersøkelse innenfor tjenesteområdene kultur, idrett og fritid, helse og omsorg, bolig og eiendom, oppvekst og utdanning. Vi ønsker å få beregnet kostnadene knyttet til dette.

Endret prinsipp vedr gebyrfastsettelse (V)

Det ble for et par år siden gjort endringer i gebyrregulativet. Kommunen gikk fra prinsippet om lik gebyr for samme tjeneste uavhengig av reiseavstand for kommunens ansatte til grunneiendommen. Vi ønsker å få lagt inn som tiltak i arena reversering av nåværende beregningsgrunnlag, slik at prinsippet om lik gebyr for samme tjeneste uavhengig av avstand fra kommunehuset. Samme inntjening settes som forutsetning.

Endret ledelsesstruktur (V)

Alstahaug venstre ønsker å få utredet den økonomiske effekten av å reversere dagens ledelsesstruktur med kommunalsjefer, og i stedet gå tilbake til 2-nivåmodellen som var før endringen ble iverksatt.

Åpenhet og meroffentlighet (V) Besvart

Alstahaug Venstre er opptatt av at Alstahaug kommune skal bli mer åpen og transparent. I den forbindelsen ber vi om å få utredet som tiltak kostnadene ved streaming av formannskapsmøtene og møtene i fast utvalg for plansaker.

Svar:
Dette er under arbeid og vil sannsynligvis være på plass like over nyttår.

Sikkerhetstiltak - Innføring av 2-trins-autentisering (V) Besvart

Som kommune har vi et stort ansvar for å sikre at sensitiv informasjon ikke kommer på avveie. Vi ønsker derfor at kommunen skal innføre 2-trinns- autentisering ved og bruk av programmer som håndterer sensitiv informasjon. Derfor ber vi om å få utredet kostnadene knyttet til dette tiltaket og at dette legges inn i arena.

Svar:
Vi benytter i dag 2-trinns autentisering på alle som logger inn fra internett. Dette er ikke påkrevd internt, men vi har Group Policy som hindrer at ansatte uten et behov får tilgang til sikker sone.

Utvidelse av telefontid – rådhuset (V) Besvart

Kommunens ansatte skal tjene innbyggerne.  Vi i Alstahaug Venstre ønsker at innbyggere som tar telefonisk kontakt med rådhuset skal få svar. Vi ønsker å ha en åpningstid for telefonisk kontakt tilsvarende åpningstiden hos våre nabokommuner. Vi ber om å få utredet kostnadene ved å innføre åpningstid fra kl. 8.30 – 16.00, og at tiltaket legges inn i arena.

Svar:
Det kreves en 100 % stilling + vikarbruk for ferie og annet fravær.
Tiltaket vil koste ca 600 000 årlig fra 2019. 

Krabbe VM (V)

Vi ønsker å få utrede kommunens utgifter knyttet til krabbe VM.  Sponsing av arrangementet, sponsing av dugnadsinnsats, evt. tilskudd og andre utgifter. Vi ønsker dette tiltaket lagt inn i arena.

Politisk organisering – endring (V) Besvart

Alstahaug Venstre er opptatt av at makt skal spres.  I realiteten betyr det at makt ikke skal samles på få hoder, men spres. Vi ønsker også å få utredet kostnadene ved å innføre frikjøp for sentrale politikere slik at de gis bedre mulighet til å skjøtte sine verv på en tilfredsstillende måte. Vi ber derfor om å få følgende utredet som tiltak:

Opprettelse av utvalg

  • Naturressursutvalg (5 medlemmer)
  • Kommunikasjonsutvalget (5 medlemmer)
  • Utvalg for oppvekst og kultur (5 medlemmer)
  • Utvalg for helse og omsorg (5 medlemmer)

Svar:Kostnader ca 53 000 i møtegodtgjøring og annen utgift. Frikjøp vil komme i tillegg.

Varaordfører

Frikjøp 20%

Svar: Kostnaden til frikjøp vil utøke med 86 000 i året.

Frikjøp av gruppeledere/partigrupper i kommunestyret.

Under 5 representanter inntil 10 %.
For 5 – 9 representanter inntil 15%
For 10 representanter og opp: inntil 20%.

Det forutsetter at frikjøpet fortrinnsvis tas ut på onsdager da kommunestyret og formannskapsmøtene er lagt.

Svar: Gruppeledere: 731 000 kr for frikjøp av gruppeledere. Ut fra sammensetning av kommunestyret 2015. 

Èn ekstra forvaltningsrevisjon i året (V)

Alstahaug venstre ønsker å få utredet kostnadene ved å gjennomføre en ekstra forvaltningsrevisjon i året slik at det totalt vil bli gjennomført 2 forvaltningsrevisjoner pr. år.

Antikorrupsjonsarbeid (V)

Ved å erkjenne risikoen for korrupsjon kan kommuner, fylkeskommuner og kommunale bedrifter arbeide med å forebygge og forhindre korrumperende atferd. Gode rutiner for kontroll og oppfølging er viktig. Det kan nevnes at Vefsn kommune for flere år siden fikk på plass slike rutiner.

Alstahaug Venstre ønsker å få utredet kostnad for Alstahaug kommune ved å tegne medlemsskap i Transparency international, samt å utarbeide rutiner for arbeid med antikorrupsjon i kommunen. 

Arbeidsmobil/ kompensasjon for bruk av egen mobil (V) Besvart

Vi ber om at administrasjonen utreder kostnaden ved å tilby ansatte i grunnskolene egne arbeidsmobiler samt hva det vil koste å tilby alle ansatte kompensasjon for bruk av sin private mobil i arbeidssammenheng.

Svar:
Det vil koste ca. 350 000 å investere i mobiltelefoner. I tillegg kommer ca. 140 000,- pr. år i abonnement. Tallene er basert på 130 lærere.
Kostnaden for kompensasjon vil avhenge av beløpet pr. mnd./pr. lærer.

19110 iPad til politikere (V) Besvart

Ønsker at tiltak 19110 iPad til politikerne legges inn arena slik at dette kan utelates.

Svar:
Det skal etter kommunestyrevalget 2019, kjøpes inn ca 35 ny iPader (med deksel osv) til medlemmene i de nye utvalgene (kommunestyre, formannskap og planutvalg). De ny iPadene som brukes i dag blir samlet inn, og 8 av disse kan gjenbrukes til varamedlemmer i overnevnte utvalg. Øvrige kan brukes i barnehager, skoler osv.

Tiltaket ligger i Arena nr: 001.

Sammenslåing av næringsenhet og landbruk og miljøenhet (V)

Ønsker oppgavene tilknyttet næringsenhet innbakt i landbruk og miljøenhet. Ønsker tiltaket

Næringsarbeid (V)

I 2016 viser regnskapstallene at det innen næringsarbeid ble brukt 1.105.126 kr til andre kjøpte tjenester (1.13508).  I vedtatt økonomiplan er beløpet for årene 2019 – 2021 satt til 85.000 kr. Hva er konsekvensene av disse kuttene? 

Trivsel –verter (V)

Som kommune er vi avhengig av å rekruttere flere unge inn i pleie- og omsorgsyrker. Ved å tilby ungdom i kommunen sommerjobb som «trivsel-verter» ved de ulike avdelingene på sykehjemmet, tror vi at at vi som kommune kan være med å gi ungdom innsyn i hva pleie- og omsorgsyrket innebærer, og på den måten være med på bidra til at ungdom velger utdanning innen dette yrket. «trivsel-vertene» kan være med på å avlaste ansatte under ferieavviklingen, eks ved å trille beboerne ut og aktivisere dem (synge, lese avisene).  Vi ser for oss 1 trivsel-vert på hver avdeling av 3 ukers varighet som et prøveprosjekt.  VI ber om at dette vurderes og ev. legges inn som tiltak i arena.

Samfunnsmedisinsk avdeling (V) Besvart

Samfunnsmedisinsk avdeling har budsjettert med en nettoutgift på kr. 1.921.000 kr. for 2019. Regnskapet for 2016 viser en nettokostnad på i underkant av 1,5 millioner kroner, mens regnskapet for 2017 viser litt over 1,2 millioner kroner. Vi ber om at kutt på 0,5 millioner utredes og legges inn som tiltak i arena.

Svar:
 

-

Beskrivelse

Regnskap 2016

Regnskap 2017

Budsjett 2018

Budsjett 2019

3041

 Samfunnsmedisinsk avdeling og folkehelse

 

 

 

 

-

Sum utgifter

2 468 990

2 104 022

2 080 391

2 170 525

-

Sum inntekter

-1 023 125

-891 543

-350 000

-250 000

-

Netto utgift

1 445 865

1 212 479

1 730 391

1 920 525


Regnskapet for 3041 bærer preg av en del uforutsigbare inntekter. I 2016 var det mye refusjon for hygienesertifikat på båter, samt flere folkehelseprosjekter med ekstern finansiering. I 2017 var en ansatt ute i omsorgspermisjon, denne har så spesielle arbeidsoppgaver at det ikke bel ansett som hensiktsmessig å ansette vikar i permisjonstiden. Det er også kommet inn refusjoner for hygienesertifisering og prosjekter i 2017.

Dersom mans er på budsjettert utgift, er det ikke økt i perioden.

Grunnen til at det er budsjettert mindre inntekt i 2019 enn tidligere, er at det er varslet at kommunenes tilskudd til folkehelsearbeid som gis gjennom Fylkeskommunen skal reduseres med denne størrelsesordenen i 2019. Dersom det skal legges inn et kutt på 500 000 kr i dette ansvarsområdet, må det kuttes i lovpålagte stillinger og oppgaver, og anses ikke som realistisk.

Fellesutgifter helsesektor (V) Besvart

Regnskap for 2016 viser at kostnaden for kontorutgiften (1.11000) var 14.559 kr. I desember 2017 ble det vedtatt økning av denne utgiften til 50.000 kr. Hva var årsaken til denne kostnadsøkningen og hva vil konsekvensene for å redusere denne til 20.000 kr bli?  VI ønsker dette tiltaket lagt inn i arena. 

Regnskapstallene for 2016 viser at kostnaden for telefon/telefax (1.11300) var 33.000 kr. I desember 2017 ble det vedtatt økning av denne utgiften til kr 82.000 kr. Hva var årsaken til denne kostnadsøkningen, og hva vil konsekvensene være ved en reduksjon av dette beløpet til 35.000 kr.?

Under fellesutgifter helsesektor ble det i økonomiplanperioden 2019-2021 budsjettert med totalt 120.000 kr under postene «inventar og utstyr», «annet inventar og utstyr» og «datamaskiner».  Regnskapet for 2016 viser ingen kostnader på disse postene. Hva er årsaken til den store økningen av disse kostnadene i denne perioden?  Hva vil konsekvensene være ved en halvering av beløpene?

Svar:

Dette er et samleansvar for hele helse/velferd, der flere prosjekter, deriblandt velferdsteknologi utbetales fra. Blir derfor vanskelig å sammenlikne på denne måten.

Kostnadene ved manglende mottak av utskrivningsklare pasienter (V) Besvart

Det opplyses at en ferdigbehandlet pasientseng på sykehuset vil koste kommunen årlig 1,6 millioner kroner. Hvor mange døgn måtte Alstahaug kommune betale for på grunn av at kommunen i 2017 ikke kunne ta imot utskrivningsklare pasienter til riktig tid?

Svar:
I 2017 brukte vi ca 1.1 millioner kroner på «overliggerdøgn» på sykehuset.

Til nå i 2018 er det forbrukt 1.4 millioner kroner. Dette har spisset seg til den siste tiden, da vi har hatt 4 utskrivningsklare pasienter på sykehus. Dette er en kostnad på 4500 kr /døgnet per pasient, altså 18 000 kr døgnet, eller over 500 000 kr i måneden. Summen på 1.6 millioner kr er bare beregnet med å ta pris per døgn (4500) multiplisert med antall døgn per år (365). Dette er ikke en «kjøpt» tjeneste, men et gebyr kommunen må betale når vi ikke klarer å imøtekomme sin plikt imot utskrivningsklare pasienter til kommunen.

Oversikt over kostnadene vedr. deltakelse i samarbeidsprosjekter (V)

Ønsker en oversikt over alle medlemsskapene og samarbeidsprosjektene Alstahaug kommune deltar i, samt kostnadene dette har for Alstahaug kommune.   Ber om at disse legges inn som tiltak i arena.  (Eks Midt-Skandia, Reginaprosjektet osv).

Tilfeldige utgifter/inntekter (V)

Regnskapet for 2016 viser tilfeldige utgifter/inntekter på kr. 335.145,-.  Av dette var kostnadene for tilfeldige møter/konferanser satt til 138.423 kr.  Hvilke møter og konferanser representerer dette?  

I økonomiplanen som ble vedtatt i desember 2017, ble det satt av totalt vel 9 millioner under i perioden 2019-2021, hvorav kjøp av tjenester fra private representerer 2,4 millioner kroner. Hvilke konsekvenser får det om dette beløpet halveres i kommende økonomiplanperiode? Ønsker tiltaket lagt inn i arena.

Voksenopplæringen - Tiltak i Arena(Sv)

Eirik Berglund ønsker følgende tiltak i Arena:

Ber om at følgende tiltak konsekvensutredes og legges inn i Arena: 
1. Voksenopplæring legges til Bjarnetjønna skole etter at nåværende leiekontrakt går ut juli 2020 
2. Admin voksenopplæring legges under Bjarnetjønna skoles administrasjon f.o.m. august 2020. 

Investering/drift - Tiltak i Arena(Sp) Besvart

Peter Talseth ønsker følgende tiltak i Arena:

3 tiltak Investeringer skyves 1 år:
Skole
Barnehage
Sykehjem

3 tiltak drift skyves 1 år:
Skole
Barnehage
Sykehjem

Svar:

3 tiltak Investeringer skyves 1 år:
Skole           tiltak 046
Barnehage tiltak 045
Sykehjem tiltak 047

3 tiltak drift skyves 1 år:
Skole tiltak 047
Barnehage Identisk med 035, da innsparingen vil komme utenfor ØP-perioden.
Sykehjem tiltak 048

Diverse tiltak i Arena (Ap)

Siv Helen Sigerstad ønsker følgende tiltak i Arena:

  • Redusert tilbud i Kulturbadet; stengt kino og bad på mandager. I omstillingsprosjektet tallfestet til 0,5 mill pr år
  • ENØK-tiltak: alle slår av pc og annet elektrisk utstyr når de går fra jobb, senk temperatur om natten, LED-lys innfases naturlig inn ved naturlig bytte av lys. Innsparing 0,5 mill pr år
  • Innføre egenandel for transport TFF

Hvis disse tiltakene ikke er i konsekvensjustert budsjett må de komme som tiltak i Arena:

  • Salg av kommunale hus som ikke er i bruk, spart driftsutgifter: 1,1 mill / år
  • Samlokalisering boliger TFF: 700 000 kr /år
  • PPT inn i kommunale bygg: 0,16 mill / år

Diverse tiltak i Arena (Ap)

Ordfører ønsker følgende tiltak i Arena:

  • 1-4 skole på Søvik og 1-7 på Tjøtta
  • Søvik skole 1 – 7
  • Nedleggelse av Tjøtta barnehage
  • Plan for reduksjon av kostnader barnevern – økonomiplan 2021 og 2022
  • Plan for reduksjon kostnader TFF – økonomiplan 2021 og 2022.
  • Kulturbadet forslag fra adm 2017
  • Endrete priser på SFO og tilpasse snittet av de «byene» på Helgeland Budsjett og økonomiplan.