19. november markerer vi verdens toalettdag! En tredjedel av verdens befolkning, dvs. 2,5 milliarder mennesker, har ikke tilfredsstillende sanitære forhold. 892 millioner har ikke toalett i det hele tatt og må gå på do under åpen himmel. For å oppnå en bærekraftig utvikling, må alle ha tilgang til rent vann og toaletter. Utviklingen har dessverre gått for sakte og millioner av mennesker dør hvert år av sykdommer de får fordi de ikke har tilgang til rent vann og toalett. FN har derfor som mål å sikre bærekraftig vannforvaltning og tilgang til vann og gode sanitærforhold for alle innen 2030 (FNs bærekraftsmål nr. 6).
Innføring av vannklosetter startet på begynnelsen av 1900-tallet, for å få bedre sanitærforhold og økt komfort. I dag har de aller fleste innbyggerne i Norge tilgang til gode toaletter både hjemme, på jobben og på skolen. Avløpsvannet blir fraktet bort og renset før det slippes ut til naturen. Dette er nødvendig for å hindre sykdomsspredning i befolkningen og forurensning av naturen.
Vann og avløp er en grunnleggende infrastruktur. Infrastrukturen har noenlunde samme funksjon for vårt moderne samfunn, som røttene har for et tre; de er nødvendige for at samfunnet skal kunne fungere og vokse. Tilstanden på ledningsnettet varierer mye fra kommune til kommune. Felles for alle kommuner er behovet for å ha gode rutiner for drift og vedlikehold og en plan for langsiktig fornyelsesarbeid.
Du kan bidra med å vise «dovett»; det vil si bruke toalettet på en måte som gagner oss selv og fellesskapet. Det er faktisk bare tre ting som hører hjemme i do:
- Urin (tiss)
- Avføring (bæsj)
- Dopapir
Putter du andre ting i do, kan dette føre til at avløpsrørene tetter seg og skaper problemer for oss. Ting som ikke skal i toalettet eller vasken er:
- Q-tips, våtservietter, bomullspads og lignende: Det finnes ingen våtservietter som skal spyles ned i toalettet, selv om noen produsenter mener dette. Du kan risikere å tette igjen rørene dine hvis du putter dette i do. Når du har brukt baby våtservietter, putter du dem inn i den brukte bleien, pakker bleien sammen og kaster alt i restavfallet. Alle typer våtservietter skal kastes i søppelbøtta – det finnes ingen unntak! Brukte bomullspads, sminkefjerneservietter og Q-tips må heller ikke kastes i toalettet. Skaff deg en liten søppelbøtte til å ha på badet, slik at du kan kaste alle småtingene der.
- Matrester og fett: Rester fra supper og gryter som helles i avløpet, er god mat for kloakkrottene. I tillegg kan restene inneholde mye fett som kan feste seg på rørveggene og tette rørene. Matrester bør kastes i matavfallet så sant dette er mulig. Flytende matrester kan helles over i en tom melkekartong som teipes igjen i toppen og kastes i restavfallet. Du kan også putte kartongen i fryseren i et døgn, slik at matrestene stivner før du kaster den i avfallet. Fett i stekepannen fjerner du med tørkepapir og kaster sammen med matavfallet. Fett fra ribbe, pinnekjøtt, smultgryte og liknende lar du stå til det er avkjølt og stivnet. Så kan du skrape det ut og kaste det sammen med øvrig matavfall. Bruk gjerne tørkepapir for å få alt fettet ut av gryter og panner, før du vasker dem i oppvaskkum eller oppvaskmaskin. Fett som ikke stivner, kan du samle i tett emballasje (f.eks. i en brukt melkekartong, plastkanne eller flaske) og levere til avfallsmottaket på Strendene. Mindre mengder flytende fett kan helles i matavfallet.
- Farlig avfall: En del farlig avfall blir helt ut i vasken, toalettet, sluker eller overvannssluker. Avløps- og overvannssystemet vårt er ikke beregnet på å ta imot denne type avfall. Dersom farlige stoffer blir kastet i avløpet eller overvannssystemet, vil det før eller senere renne ut i bekker eller i sjøen. Der kan det skade eller forurense både planter og dyr, og i neste omgang kan vi mennesker få i oss disse stoffene når vi f.eks. spiser fisk. Bare en liten oljeflekk er f.eks. nok til å ødelegge 100 000 liter drikkevann. Olje, lakk, malingsrester, whitesprit, medisinrester og annet farlig avfall skal derfor ikke helles i avløp eller overvannssystemet!
Det er gratis for private husholdninger å levere slikt avfall på SHMIL sitt avfallsmottak på Strendene.
Mykt og finere dopapir er ikke bare best for stumpen din, men også best for rørene dine. Resirkulert papir er stivt og inneholder mye limstoff og løser seg dårlig opp. Resirkulert papir kan derfor tette igjen rørene dine hvis du bruker mye av dette. Bruk derfor mykt dopapir av nyfiber istedenfor resirkulert papir.
For å møte utfordringer som befolkningsvekst, sentralisering, vedlikeholdsetterslep og klimaendringer, står vannbransjen overfor enorme investeringsbehov fremover. Både nye lednings- og renseanlegg må bygges, og eksisterende anlegg må oppgraderes og utbedres.
Toalettbesøk gir ofte anledning til refleksjon og ettertanke. Vi håper alle har tid til å ta seg en liten tenkepause på do på verdens toalettdag. Tenk hvor heldige vi er som har velfungerende toaletter! Hvordan kan du bidra ved å vise dovett?