Oppbevaring av farlig stoff
Boenhet
I boenhet kan det oppbevares inntil 55 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 10 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2, se forskrift om håndtering av farlig stoff § 6 første ledd.
Garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende
I garasje, i utvendig bod, båthus eller lignende kan det for personlig bruk oppbevares inntil 90 liter brannfarlig gass kategori 1 og 2 og inntil 50 liter brannfarlig væske kategori 1 og 2, se § 6 annet ledd.
Serveringssted, overnattingssted og forsamlingslokale
I serveringssted, i overnattingssted og i forsamlingslokale er det ikke tillatt å oppbevare brannfarlig gass kategori 1 og 2, med mindre særskilte tiltak er iverksatt, se § 6 tredje ledd.
Særskilte sikkerhetstiltak
Hvilke særskilte sikkerhetstiltak som må iverksettes vil måtte vurderes i det enkelte tilfellet, med utgangspunkt i risikovurdering som skal utarbeides. Eksempel på særskilt tiltak er oppbevaring av gass i nisje (se Temaveiledning om bruk av farlig stoff - del 1, Forbruksanlegg for flytende og gassformig brensel, pkt. 15.2.4.3). Eventuelle andre særskilte tiltak bør gi en like god eller bedre sikkerhet enn den angitte nisjeløsningen. Dette innebærer i praksis at gassen i de aller fleste serveringssteder, overnattingssteder og forsamlingslokaler må oppbevares ute, med fast røropplegg til eventuelle forbruksapparater.
Regelverk:
Forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff som finnes her: www.lovdata.no/for/sf/jd/xd-20090608-0602.html
Temaveiledninger:
www.dsb.no/no/Ansvarsomrader/Farlige-stoffer/Brannfarlig-reaksjonsfarlig-og-trykksatt-stoff/Veiledninger-/
Tilsynsmyndighet:
Av forskrift om håndtering av farlig stoff § 23 første ledd fremgår det at kommunen skal føre tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften blir overholdt. Av annet ledd fremgår det at DSB alene eller i samarbeid med kommunen fører tilsyn med virksomheter som representerer en betydelig risiko eller der DSB anser det nødvendig for å ha oversikt over risiko knyttet til ulykker.
I praksis innebærer dette at kommunene er den primære tilsynsmyndigheten når det gjelder de aller fleste anlegg som håndterer farlig stoff. Unntak gjelder anlegg som etter § 17 er samtykkepliktige (dvs. storulykkevirksomheter, virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, og virksomheter som transporterer farlig stoff i rørledninger med driftstrykk over 16 bar).
Kategorisering av farlig stoff:
REACH = EUs nye regelverk som skal sikre en styrket kjemikalieforvaltning i Europa. Norge er med i REACH via
EØS-avtalen.
CLP = Nytt harmonisert system for klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger fra EU.
Klima og forurensingsdirektoratet (KLIF) er nasjonal myndighet på REACH-området i Norge.
Samtykke til håndtering av farlig stoff.
Hovedregelen etter gjeldende regelverk er at det ikke skal søkes om tillatelse for oppbevaring, omtapping el. av farlig stoff. Følgelig skal ikke kommunene lenger gi tillatelse til håndtering av farlig stoff.
Et unntak er gjort når det gjelder samtykkepliktige virksomheter etter § 17 (dvs. storulykkevirksomheter, virksomheter som omlaster farlig stoff fra skip til skip, og virksomheter som transporterer farlig stoff i
rørledninger med driftstrykk over 16 bar). Disse skal innhente et samtykke. I disse tilfellene er det imidlertid DSB, ikke kommunen, som skal behandle søknaden. Samtykkepliktige virksomheter må også
vurderes etter forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger.
Innmelding av farlig stoff:
Når en privatperson eller en virksomhet oppbevarer farlig stoff over visse mengder, skal dette innmeldes til DSB via Altinn.
Meldegrense for enkelte vanlige stoffer er:
|
Stoffgruppe
|
Mengde
|
Eksempel på stoff
|
|
Brannfarlig gass kategori 1 og 2
|
0,4 m3
|
LPG (propan, butan eller blandinger av disse)
Hydrogen
LNG (flytende naturgass)
Biogass
Acetylen
|
|
Brannfarlig væske kategori 1 og 2
|
6,0 m3
|
Metanol
Etanol
Bensin
|
|
Diesel og fyringsoljer
|
100,0 m3
|
Diesel, gassolje og lett fyringsolje
|
|
Giftig gass kategori 1, 2 og 3
|
0,4 m3
|
Klor
Ammoniakk
Svoveldioksid
|
Kompetansekrav:
Forskrift om håndtering av farlig stoff krever at den som prosjekterer, konstruerer, produserer, installerer, drifter, endrer, reparerer, vedlikeholder eller kontrollerer utstyr og anlegg skal ha nødvendig kompetanse, se forskriftens § 7. Tilsvarende gjelder enhver som håndterer farlig stoff utover det som er beregnet for personlig bruk.
I temaveiledningene under pkt. 7 vil man finne mer konkret anvisning på hvilket nivå kompetansen for de forskjellige aktørene bør ligge på for at man kan sies å inneha nødvendig kompetanse.
Virksomhetene skal påse at ansatte har nødvendig kompetanse og gi opplæring slik at alle arbeidsoppgaver kan gjennomføres på en sikker måte både ved normal drift og ved unormale situasjoner og driftsbetingelser. Opplæringen skal også omfatte rutiner og forholdsregler ved uhell og ulykker.
Kontroll:
Ved konstruksjon, produksjon, installasjon, endring og reparasjon av utstyr og anlegg skal det gjennomføres kontroll for å påse at utstyr og anlegg er formålstjenelig og sikkert, se forskrift 8. juni 2009 nr. 602 om håndtering av farlig stoff § 9 første ledd.
Tilsvarende skal utstyr og anlegg underlegges en systematisk tilstandskontroll i driftsfasen. Hyppighet og omfanget av kontrollen må tilpasses utstyrets og anleggets driftsbetingelser. DSB har i temaveiledningene pkt. 9 gitt anbefalte kontrollintervaller for en rekke utstyr og anlegg.
Den som skal kontrollere anlegget må ha nødvendig kompetanse etter § 7.
Enkelte virksomheter og anlegg er underlagt krav om kontroll utført av uavhengig kontrollinstans/virksomhet (i forskriften omtalt som uavhengig kontrollør). Dette gjelder
- samtykkepliktige virksomheter etter § 17,
- kjeler over en viss størrelse, se § 9 første ledd bokstav a)
- anlegg som alene eller sammenkoblet inneholder mer enn 400 liter giftig gass kategori 1. 2 eller 3 (eks. klor, ammoniakk og svoveldioksid)
- gassanlegg for bruk av brannfarlig gass kategori 1 eller 2 (eks. LPG (propan, butan eller blandinger av disse), naturgass, hydrogen, acetylen mv.) tilknyttet fast rørnett med over- eller undergrunnstank, rørsystem for distribusjon av gass, eller flaskebatteri.
Unntatt fra kravet om at kontrollen skal utføres av en uavhengig kontrollinstans er når gassanlegg som nevnt over er tilknyttet frittliggende ene- eller fritidsbolig og hvor trykket er maksimalt 100 mbar når gassen føres inn i boligen. Slike anlegg skal kontrolleres av en kompetent kontrollør, men det kreves altså ikke at kontrolløren er en uavhengig kontrollør.
Med uavhengig kontrollør menes teknisk kontrollorgan, brukerinspektorat eller akkreditert inspeksjonsorgan.
Fra og med 1. januar 2012 vil en oversikt over akkrediterte inspeksjonsorgan være å finne på Norsk akkreditering sin hjemmeside.
Varsling av ulykker:
Virksomheter skal umiddelbart varsle DSB om større ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff, se forskrift om håndtering av farlig stoff § 20 første ledd. Slik varsling bør skje telefonisk. Formålet er å gi DSB tilstrekkelig kunnskap om hendelsen til å kunne gi korrekt informasjon til publikum, media, overordnet myndighet mv.
Rapportering av uhell:
Uhell og ulykker i forbindelse med håndtering av farlig stoff skal fortsatt rapporteres til DSB. Slik rapportering skal nå skje elektronisk.
